FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG Illustrasjonsfoto: colourbox.com kasserer Julie Ballantyne, rekrutteringsansvarlig Rose Anderson, ledende sykepleier Una Provan og sekretær i foreningen Cathy Miller. De husker godt kampen, som de refererer til som krigen. «The War». Sperret sykehuset 2000 mennesker var involvert i streiken, som primært handlet om lønn, men det var langt mer som sto på spill. – Vi hadde selvsagt flere motiv med lønnskravet. Vi kunne ikke sitte å se på at arbeidsgiverne drev rovdrift på våre medlemmer. Arbeidsbetingelsene var elendige. Da vi streiket, sperret vi alle inngangene til sykehuset og hadde kun en krisebemanning. – De private firmaene var desperate og fløy inn ansatte fra England for å gjøre jobben til de som streiket. Hvitsnipper samlet søppel, og kvinner på høye hæler vasket gulvene. Det var et komisk syn til tider, humrer lederkvinnen Marie Garrity Fikk dagpenger Hun forteller at ingen av de som deltok i streiken, tapte noe økono- misk. Forbundet støttet de streikende med 15 pund per dag, men de fikk også økonomisk støtte fra andre. – Ingen av oss tapte noe da folk i Skottland stilte seg på vår side. De så hva som skjedde. Men vi hadde tatt denne kampen uansett. Vi ønsket et helsesystem som tok vare på folk fra alle lag i samfunnet uansett bakgrunn, alder og kjønn. Skulle bare mangle at vi kjempet for dette, sier Garrity. Unison fikk også støtte fra fagforeningskolleger over hele Skottland i denne krigen. > Fagbladet 6/2009 > 55 fbaargang2009 fbseksjonHEL