KRONIKK En sterk velferdsstat er viktig for å hindre stadig større sosiale forskjeller og økende fattigdom. Men det dreier seg også om folks innflytelse over eget liv og egen arbeidssituasjon. > ASBJØRN WAHL Daglig leder i aksjonen For velferdsstaten, og rådgiver i Fagforbundet. I sin bok Velferdsstatens vekst – og fall? viser kronikkforfatteren hvordan maktforholdene er endret etter den markedsliberalistiske offensiven på åttitallet, og hvordan sterke kapitalinteresser motarbeider velferdsstatens støttespillere – som fagbevegelsen. Velferd i forvandling 58 > Fagbladet 6/2009 HVA SKJER med velferdsstaten? Er den i vekst og framgang, eller er den utsatt for angrep? Svaret avhenger av hvilken oppfatning man har av velferdsstaten. Oftest defineres den som en sum av offentlig budsjetter og institusjoner. Ser vi imidlertid på velferdsstatens framvekst som resultat av store folkegruppers kamp for å bedre sine livsbetingelser, blir dette for snevert. Vi må derfor legge an et bredere perspektiv. Det dreier seg om folks muligheter til å påvirke og styre sine egne livsbetingelser. Det dreier seg om makt og innflytelse til å påvirke arbeidslivets innhold og organisering. Angrepene på velferdsstaten dreier seg derfor ikke bare om å privatisere og skjære ned på ordninger, noe som oftest skaper de største konfliktene. Vel så viktig er organisatoriske endringer som gradvis endrer velferdsstatens innhold. Dette er en utvikling som knapt nok diskuteres. I min bok Velferdsstatens vekst – og fall?, som kom på Gyldendal i vår, identifiserer jeg følgende sju områder hvor denne endringsprosessen er i full gang: AT VELFERDSSTATEN SVEKKES, betyr ikke at alle rammes, men at forskjellene mellom dem som har og dem som ikke har, øker. Mange kan i snever forstand vinne på at velferdsstaten undergraves, blant annet gjennom skattelette. De får bedre boliger, større hytter og utsettes for i et markedsøkonomisk system. Først og fremst gjelder det inntektssikring ved sykdom, arbeidsløshet og alderdom, men også tilgangen til gratis helsetjenester. Etterkrigstidas sosiale bolig- og energipolitikk bidro dessuten vesentlig til å redusere den enkeltes økonomiske risiko. Når disse områdene nå har blitt tilbakeført til markedet, har risiko igjen blitt individualisert. «Velferdsstaten bidro til omfordeling på tre nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse områdene har omfordelingen snudd.» raskere biler. Andre taper, og taper stort. Fattigdommen øker. Helseforskjellene blir større. De sosiale forskjellene gjenskapes og styrkes i skolen. Dette skjer i Norge i dag. SENTRALE DELER av velferdspolitikken dreier seg om å beskytte individer og grupper mot ulike former for risiko man HELT SIDEN arbeiderbevegelsens barndom, har mye av kampen dreid seg om å skjerme seg mot konkurransepresset og markedets uforutsigbarhet. En stor del av økonomien ble tatt ut av markedet og underlagt demokratisk, folkevalgt styring. Arbeidstakerne ble skjermet mot de verste formene for utbytting gjennom tariffavtaler og lover fbaargang2009 fbseksjonKIR