Roys verden Roy Jacobsen har gjort det igjen. Han har skrevet om oppveksten på Årvoll på 60-tallet og fått en hel generasjon til å kjenne seg igjen. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL    Foto: INGER MARIE GRINI DET SKJER NOE med språket til Roy Jacobsen når han nærmer seg Sinsenkrysset. Innen han går ut av bilen ved Bjerkebanen skal han kjøpe «passtiller» med trykk på første stavelse og gå en tur innom «dassen». Forfatteren som bor i villa på Nordstrand og har høstet sesongens beste anmeldelser, er fortsatt hundre prosent Årvollgutt. Visst har han lært seg å snakke et nøytralt Oslomål som passer i fjernsynsintervjuer og i debatter på Litteraturhuset. Men når han er hjemme – og Årvoll er fortsatt hjemme selv om han ikke har bodd her på mangeogtretti år – snakker han slik østkantunger gjorde på sekstitallet. Han er her med jevne mellomrom nå, og treffer gamle kamerater fra Traverveien. Han begynner å bli vant til å se igjen blokkene, gatene og gresslettene, og kjenne på minnene de vekker. Det virker ikke fullt så sterkt lenger som det gjorde den gangen tidlig på nittitallet, da han kom tilbake for første gang etter 15–20 år. Det var like etter at Seierherrene hadde kommet ut, og en journalist tok ham med til den gamle folkeskolen for å intervjue ham der. – Det var veldig vemodig. Jeg følte at jeg fikk hele barndommen midt i trynet. Alle opplevelsene, alle mulighetene som har gått tapt og alle folka som har blitt borte. Her har tida liksom stått helt stille, mens jeg har forandret meg. Eller kanskje har jeg ikke det? ROY JACOBSEN trodde han var ferdig med barndommen. I andre del av Seierherrene hadde han skrevet seg gjennom tiåret da «menn ble gutter og husmødre ble kvinner». Han skulle ikke skrive flere oppvekstromaner fra Årvoll på sekstitallet, trodde han. Men så dukket Finn opp, atten år senere. Finn som bodde sammen med moren sin i blokka ved siden av Roger’n og brødrene hans i Seierherrene. – Vidunderbarn er ikke noen fort- settelse av Seierherrene, det er en bihistorie. Jeg har hatt denne fortellingen innabords i årevis. Så dukket det plutselig opp en stemme inne i hodet mitt som gjorde at jeg kunne skrive den ned, forklarer Roy Jacobsen. Det var ikke gitt at det skulle bli denne historien som kom ut på Cappelen i høst. Inne i hodet til Roy Jacobsen er det mange ideer som aldri blir noe av. Mange historier fra gata der han bodde som ikke blir fortalt. Men den om Finn og moren hans, som må ta seg av en halvsøster som snur opp ned på hele livet deres, kom altså opp og fram og ble til Vidunderbarn. – Jeg vet aldri på forhånd hvordan boka jeg skriver kommer til å bli. Jeg begynner å skrive, og først etter noen sider ser jeg hvor det bærer hen. Da oppdager jeg at jeg har en masse PORTRETTET Roy Jacobsen ALDER: 53 år FAMILIE: Kone og to barn (19 og 21 år) YRKE: Forfatter AKTUELL: Nylig utgitt romanen Vidunderbarn Fagbladet 6/2009 > 21 fbaargang2009 fbseksjonKON