AKTUELT –Overtramp av ordføreren Vil ha færre kommuner Åtte av ti kommunepolitikere mener at flere kommuner bør slå seg sammen, viser en ny, overraskende undersøkelse. For første gang er holdningen til kommunesammenslåing målt blant et bredt utvalg lokalt folkevalgte, ikke bare ordførere og rådmenn. 1500 medlemmer av landets kommunestyrer har svart på undersøkelsen som er gjennomført av Kommunal Rapport. Resultatene er oppsiktsvekkende. 48 prosent av lokalpolitikerne mener at flere kommuner bør slå seg sammen, men at dette bør skje frivillig, mens 33 prosent vil gi Stortinget mulighet til å vedta sammenslåing med tvang. 19 prosent mener at interkommunalt samarbeid er tilstrekkelig. Mens til sammen 80 prosent av medlemmene i kommunestyrene ønsker færre kommuner, har tidligere undersøkelser blant ordførere og rådmenn bare gitt et knapt flertall, viser undersøkelsen.    OHR Høyre-ordfører Bjørn Ole Gleditsch var uenig i kommuneadvokat Ivar Otto Myhres konklusjon, og trakk fram advokatens SV-fortid. Grovt overtramp fra en arbeidsgiver, mener Fagforbundet i Sandefjord. – Å gå til angrep på en saksbehandler i media er ingen god arbeidsgiverpolitikk, sier lederen i Fagforbundet Sandefjord, Petter Brynhildsen, til Sandefjords Blad. Han forteller at han har fått mange tilbakemeldinger fra både medlemmer og andre som mener ordføreren gikk langt over streken. – Kommunale saksbehandlere er ansatte, og politikerne er deres arbeidsgivere. Veldig mange politikere glemmer dette, sier Brynhildsen. Tar litt selvkritikk Ordføreren mener Fagforbundets kritikk bygger på noe som er tatt ut av sammenhengen. – Fagforbundet kan mene hva de OVER STREKEN: Angrep på en saksbehandler i media er ingen god arbeidsgiverpolitikk, sier lederen i Fagforbundet Sandefjord, Petter Brynhildsen. vil. Rådmannen og kommuneadvokaten hadde forskjellig syn på saken. Rådmannen så helheten i avtalen best, og derfor sa jeg fra at jeg ikke hadde tillit til kommuneadvokatens vurdering, sier Gleditsch til SB. Men han beklager at han trakk fram Myhres SV-bakgrunn: – Det var et noe uheldig ordvalg. Strid om port Saken gjelder en avtale som kommunen og Miljøverndepartementet i hemmelighet har gjort med millionær Kjell Christian Ulrichsen og hans svigersønn Theis Helseth. For å selge et friområde på 310 dekar til kommunen, forutsetter de som grunneiere at veien forbi en hytte de disponerer stenges med en port. Det er denne porten kommuneadvokat Ivar Otto Myhre mener er ulovlig som en permanent løsning. Lokalpolitikere fra Venstre, Arbeiderpartiet og SV mener veien må defineres som utmark og at det ikke kan settes opp en port som stenger allmennheten ute. I et notat skrev Myhre at en permanent port ville bryte med friluftslovens paragrafer, og det var dette som fikk ordføreren til å reagere. – Han er jo tidligere SV-representant og står for en mer restriktiv holdning enn kommunen ellers, sa Gleditsch til Sandefjords Blad. Tekst: PER FLAKSTAD Misfornøyd med utdanningsbyråkratiet – Det er et gap mellom utdanningsbyråkratiene og de som jobber på skolene og ute i arbeidslivet, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. – Dette er ikke en kritikk av disse byråkratiene, dette er en iakttakelse, sier statsråden. Han mener at dette også gjelder de store organisasjonene, fagbokforfatterne og politikerne. Solhjell understreker at det han snakker om i denne omgangen er fagopplæringen. – Du finner svært få som selv har hatt problemer i skolen eller som har tatt en yrkesutdanning. Derfor oppstår det et gap mellom de som underviser på yrkesfagene og arbeider med opplæring i arbeidslivet på den ene siden, og de som lager politikken på den andre siden, sier Solhjell. Han mener at denne bakgrunnen gjør at de er lite praktisk orienterte. Ulike læreplaner Solhjell vil ikke kritisere sine forgjengere som har gjort mange gode tiltak. – Dette er en analyse, slår han fast, og gir to eksempler. FOR TEORITUNGT: Bård Vegard Solhjell vil ha mer praksis inn i yrkesfagene. – Fra ulike fagopplæringsmiljøer, blant annet i LO, har det vært reist krav om at fagopp- læring skal føre fram til generell studiekompetanse. Jeg stiller meg spørrende til dette, og frykter at dette kan føre til en ytterligere teoretisering av yrkesfagene, sier Solhjell. En annen mulighet er å ha ulike studieplaner slik at elever i yrkesfagene kan ha andre læreplaner i for eksempel norsk og engelsk i forhold til dem som velger en teoretisk utdanning, mener han. – Mitt poeng er at vi må få en dreining i mer praktisk retning. Vi må få mer praksis inn i yrkesfagene, sier Solhjell. Tekst: TORGNY HASAAS Fagbladet 6/2009 > 29 Foto: Monica Schanche Foto: Sidsel Hjelme fbaargang2009 fbseksjonKON