DEBATT > ARBEIDSLIV Dyr spesialist- helsetjeneste? Man remjer over at spesialisthelsetjenesten er blitt så dyr og har økt fra ca. 57 milliarder i 2002 til 103 milliarder siste år. Hvor mye av de økte bevilgningene har gått med til å dekke pris- og lønnsvekst, inkludert økte pensjonskostnader? Hva er betydningen av endringer i regnskapsregler knyttet til sykehusreformen? Hvor mye resurser er gått med til å dekke nye oppgaver som de regionale helseforetakene er pålagt i perioden? Vel, når vi ser på hvilke nye oppgaver sykehusene er blitt pålagt fra helsereformen tok til i 2002, så er det vel ikke så rart at kostnadene har økt så mye som de har, eller? Fordi de vesentligste nye Illustrasjonsfoto: colourbox.com ansvarsoppgavene er bl.a.: • Ansvaret for administrasjon og finansiering av behandlingshjelpemidler i hjemmet. • Gradvis overgang til større finansieringsansvar for opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. • Administrasjon og finansiering av utenlandsbehandling/ pasientbro. • Ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. • Gradvis overgang til større ansvar for administrasjon og finansiering av pasienttransport. • Gradvis overgang til større ansvar for finansiering av kjøp fra private laboratorie- og røntgeninstitutt. Administrasjon og finansiering av utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning. Regnskapsføring av kostnader til å dekke avskrivninger (slitasje på bygninger og utstyr) følger av regnskapsreglene som helseforetakene ble pålagt å følge etter sykehusreformen. Kompensasjonen for dette har ikke vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene. (Avskrivningskostnaderernåendelavde alminnelige driftskostnadene.) Underbudsjettering av avskrivningkostnadene og pensjonskostnadene er også en av årsakene til underskuddene i sykehusene! Dette går fram av en analyse som Econ Pöyry har gjort for Den norske legeforening i år. I tillegg er Arbeidstilsynets rapport God Vakt med varsel om pålegg (også i UNN), et stort varsku om forholdene for arbeidstakerne i sykehusene. Det er omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. De ansatte har fått det verre siden forrige tilsyn i 2005. Dagny Pettersen, medlem i Fagforbundet, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, > PENSJON Fagforbundet sier ikke hele sannheten På Fagforbundets hjemmesider er det lagt ut en pressemelding om oppgjøret i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon HSH–HUK området. Men det er utelatt en viktig del av avtalen, som jeg tilfeldigvis fant på hjemmesidene til Fagforbundets motpart; HSH: «Pensjon: Et partssammensatt utvalg skal beskrive om det kan være mulig å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor i kombinasjon med pensjonsbestemmelsene i de ulike HUKavtalene.» Det er dette kulepunktet under pensjon fra årets mellomoppgjør som Fagforbundets medlemmer ikke har behov for å få kjennskap til. Det kan være en glipp, men en merkelig glipp i så fall. Min umiddelbare tanke var at dette utvalget er unødvendig. Forhandlerne for arbeidstakerne kunne avvist å delta i et utvalg som eventuelt skal gjøre det mulig å ta fra mange av medlemmene sine rettigheter. Det partsammensatte utvalget skal altså se på muligheten for å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor (påslag i årlig pensjon), i stedet for den offentlige AFP-ordningen (rett til å gå av fra 62 år uten avkorting i livsvarig pensjon). Det betyr en dårligere løsning for AFP pensjonistene som går på HUKavtalen. På denne måten prøver arbeidsgiver å få ansatte som har offentlig pensjon til å godta store kutt i sine pensjoner ved å gå over på en dårligere avtale som det jo er i det private. I den offentlige AFP så kan du gå av ved 62, og forutsatt at du har 30 års opptjening, få 66 % av sluttlønn når du blir 65 år. Det er noe helt annet enn AFP i det private som har blitt en tileggspensjon til de som er friske og kan jobbe lenge. Det er mange lavtlønte og JENS OG THORVALD STOLTENBERG Samtaler En personlig og engasjert bok med far og sønn i samtaler om livets og politikkens store spørsmål. Kr 329,– Nå 10 000! 50 > Fagbladet 6/2009 fbaargang2009 fbseksjonKON