KRONIKK (arbeidsmiljølov, ferielov, sysselsettingslov), samt offentlig arbeidsformidling. Gjennom avregulering og særlig gjennom arbeidslinjepolitikken blir dette snudd helt rundt – i form av økt eksponering mot markedet. VELFERDSSTATEN bidro til omfordeling på tre nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse områdene har omfordelingen snudd. Dette er blant de mest dramatiske tilbakeslagene vi har opplevd i velferdsstatens utvikling de siste par tiårene. Siste utviklingstrekk går ut på at også den omfordelingen som er innebygd i selve velferdsordningene, svekkes. I det nye pensjonssystemet skal det bli større samsvar mellom Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby hva vi betaler inn og hva vi får igjen. Resultatet er voksende forskjeller i samfunnet. KRITIKKEN MOT de universelle ordningene kommer jevnlig opp: De er ikke treffsikre nok. Kampen mot fattigdommen må skreddersys eller målrettes mot dem som har behov for de ulike tiltakene, sies det – altså behovsprøving. Den universelle, sosiale bolig- politikken har blitt omgjort til en statlig veldedighetspolitikk – basert på behovsprøvd bostøtte. Med behovsprøvingen kommer de stigmatiserende og nedverdigende sidene ved denne politikken igjen. MARKEDSTENKNINGEN kommer stadig sterkere inn i de offentlige velferdsordningene. Det skjer gjennom New Public Management, gjennom nye regnskapssystemer, bestiller–utfører-modeller, etablering av kunstige markeder ved konkurranseutsetting og gjennom ordninger der pengene følger brukeren. Dermed rettes oppmerksomheten og incitamentene i økende grad mot hva som lønner seg i snever privatøkonomisk forstand. Gradvis undergraves fellesskapsløsninger og velferdsstatens verdier. MAKTUTREDNINGEN var klar i sin konklusjon: Makt er overført fra demokratiske organer til markedet og rettsapparatet. Hensynet til kapitalens frie etableringsrett og frie konkurranse undergraver befolkningens mulighet til selv å bestemme over sitt samfunn og sine livsvilkår gjennom demokratiske prosesser og beslutninger. Kapitalens trusler om utflagging undergraver arbeidstakernes innflytelse og makt i arbeidslivet. Fleksibiliseringen har svekket både den enkelte arbeidstakers og fagorganisasjonenes makt. TIL SAMMEN fører disse endringene til en innholdsmessig forvandling av velferdsstaten. Den undergraves som instrument for omfordeling. Den svekkes som redskap til å skjerme folk fra markedets utrygghet og konkurransepress, og bidrar snarere til å presse fram økt eksponering mot markedet. Her ligger den største trusselen mot velferdsstaten i dag – og utviklingen har allerede kommet langt. Fagbladet 6/2009 > 55 fbaargang2009 fbseksjonKON