Nina Holm faste møter med tre representanter for de ni boligene for voksne med utviklingshemning i kommunen. Marit Silset, Ole Magnus Oterhals og Sverre Reiten er pekt ut av prosjektgruppa for Brukermedvirkning satt i system. – Etter hvert skal brukerne selv velge sine representanter, sier Linda Rosvoldaune. Foreløpig er prosjektet begrenset til spørsmål som angår fritidsaktiviteter. – Vi håper å komme dit at vi oppretter et brukerråd, og at dette rådet behandler alle spørsmål som angår brukerne, sier Rosvoldaune. Husmøter Uansett om Kvalitetskommuneprogrammet fortsetter på nasjonalt nivå eller ikke til neste år, er både ansatte og politikere i Molde kurset i prosjektarbeid og blitt vant til å jobbe sammen på en ny måte. Og prosjektene har resultert i nye måter å involvere brukerne på. For eksempel blir det nå arrangert husmøter i alle boligene. For de tillitsvalgte skal innhente meninger om blant annet festene. Alle brukere som vil, skal få si sin mening om hvilken type musikk de skal ha og andre viktige spørsmål som er med på å skape en vellykket fest. Men jobben forsvant Samtidig som brukerne får økt innflytelse over fritida si, legger kommunen ned arbeidsplasser på dagsenteret deres. Uten å spørre brukerne hva de syns er viktigst. Ikke-lovpålagte tiltak er utsatt i enhver budsjettrunde. Pårørende og brukerorganisasjonene har flere ganger engasjert seg for å redde arbeidsplassene ved Enen dagsenter i Molde. For noen år siden kom Wenche Foss på banen og hjalp til. Men i år tapte de kampen, og 16 mennesker med utviklingshemning mistet arbeidsplassen sin da bokbinderiet på dagsenteret ble lagt ned. Meningsfulle dager Toril Hovdenak, varaordfører for Høyre i Molde kommune, sier beslutningen kom etter en rekke dialogmøter mellom politikere og fagfolk på enheten. – Vi brukte mer penger enn vi hadde tilgjengelig. Når vi først måtte kutte, mente fagfolk at det var nedlegging av bokbinderiet som smertet minst, sier hun. – Molde er en kvalitetskommune. Har du gjort deg noen tanker om hva en jobb betyr for livskvaliteten i forhold til å bestemme over fritida si? – Det er viktig for livskvaliteten å ha meningsfulle aktiviteter på dagtid. Forutsetningen for vårt vedtak var at det fremdeles skulle være aktivitetstilbud på dagtid, sier varaordføreren. På spørsmål om brukerne ble spurt om hva de mente, svarer Hovdenak at politikerne ikke involverte dem, men at hun ikke har oversikt over hvordan etaten involverte brukerne. Flertallet i kommunestyret regnet med en nettogevinst på om lag én million kroner årlig ved å legge ned de 16 arbeidsplassene. Ble ikke spurt Harald Eriksen, lokallagsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), er redd for at de 16 nå føler seg til ingen nytte. – Jeg frykter for at dagtilbudet blir dårligere, og at flere blir sittende uvirksomme. Da vokser frustrasjonen, og vi kan vente oss mer uønska atferd og flere avvik, sier lokallagslederen i NFU. Eriksen tror det er vel så viktig for livskvaliteten at folk har en jobb som at de får bestemme over fritida si. – Det er enda verre for mennesker med utviklingshemning enn for andre å miste jobben. De bruker lang tid på å lære arbeidsprosessene. Og de glemmer fort de ferdighetene de har tilegnet seg. Eriksen sier han ikke tror de som arbeidet på Enen dagsenter ble tatt medpåråddadetvarsnakkomå legge ned arbeidsplassen deres. – Da vedtaket var fattet, ble jeg invitert til Rådet for funksjonshemmede. Det er kommunens eget råd, men de var uteglemt i prosessen. Da de kontaktet meg og grep inn, var løpet kjørt, forteller han. Det ble så pass mye bråk om saken at Arbeiderpartiet snudde og ville bevilge en million ekstra til tiltak for funksjonshemmede. Flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble stående på avgjørelsen om kutt selv om flere av representantene etterpå tok selvkritikk da de så hvilke konsekvenser beslutningen fikk. FEST OG FRITID: – Kanskje vi skal snu cowboyhattene opp ned og ha potetgull oppi, foreslår Marit Silset (t.h.). Her på møte i Fritidsbrukerrådet sammen med Ole Magnus Oterhals (yngst), Linda Rosvoldaune Nina Holm og Sverre Reiten. Fagbladet 7/2009 > 51 fbaargang2009 fbseksjonKIR