" AV 450.000 SYSSELSATTE I HELSE- og SOSIALOMSORGEN ARBEIDER 250.000 DELTID. dag er det veldig ujevnt hvor mye helg medarbeiderne jobber. Ofte kan det være kniving omkring turnus som skaper dårlig arbeidsmiljø og profesjonskonflikter, hevder Amble, som mener at deltidsstillinger kun bør forekomme som standardiserte stillinger i for eksempel 50 eller 75 prosent. " Når turnusene gjøres om til hele stillinger, ser vi at folk jobber mer. De slipper å ta til takke med bare ubekvemtª, sier hun. Menn vil jobbe heltid å kvitte seg med uønsket deltid mener hun er et viktig grep for å øke likestillingen og sørge for rekruttering til helsesektoren. " Hvis vi skal klare å rekruttere flere menn og unge arbeidstakere, er vi nødt til å kunne tilby dem hele stillinger. Stort sett alle menn i helsesektoren i dag jobber i hel stilling, de er ikke interessert i deltid, understreker Amble. Det er ikke bare kommunene som sitter med nøkkelen til å kvitte seg med uønsket deltid, mener hun. Kvinnene selv må endre sin innstilling til å arbeide. " Undersøkelser antyder at kvinner velger yrker med mulighet for deltid. Dette er ikke en optimal situasjon sett fra samfunnets side. Arbeidsplassene trenger hele hender, det gir de beste forutsetningene for kvalitet på tjenestene og bærekraft i arbeidsmiljøet. Om ti år må vi uansett se en endring til mer heltid også i Norge, det er ingen grunn til ikke å ta tak i dette nå, sier Amble. UØNSKET DELTID " KOMMUNEHELSETJENESTEN VILLE HATT 46.000 FLERE åRSVERK HVIS ALLE HADDE JOBBET HELTID. " EN MULIGHET ER å LAGE TURNUSER BASERT På HELTIDSSTILLINGER. fbaargang2009 fbseksjonKIR