KRONIKK Helsereformer står igjen på dagsorden. I Europa er EUs helsedirektiv – pasientrettighetsdirektivet – i støpeskjeen. Målet er mer konkurranse og flere private leverandører. > UNNI HAGEN Rådgiver i Fagforbundet Kronikkforfatteren mener at EUs helsedirektiv vil føre til at tjenestetilbudene blir sentralisert, privatisert og minimalisert. EUs helsedirektiv – prinsipper for fall 56 > Fagbladet 7/2009 DIREKTIVFORSLAGET har vært underveis lenge på grunn av store motforestillinger blant medlemslandene. Derfor ble også helse tatt ut av tjenestedirektivet. Mange stiller spørsmål om hva som er EU-kommisjonens hensikt med å legge fram et så kontroversielt direktiv som i dag angår rundt én prosent av sykehuspasientene i Europa. Grovt sett vil et eget helsedirektiv kunne få de samme konsekvensene som om helse hadde vært en del av tjenestedirektivet. Innpakningen er svært positivt ladet, og gir et inntrykk av at det er pasientenes rettigheter – pasientenes ve og vel – det dreier seg om. Men, det som umiddelbart kan virke positivt for pasientene, kan på lengre sikt true den nasjonale styringen med egen helsepolitikk. PASIENTFOKUS er viktig. I prinsippet er det bra at pasienter skal kunne få behandling på tvers av landegrenser. Men dette må ikke føre til større sosiale forskjeller eller nedbygging av landenes egne helsesystemer. Hva vil et slikt helsedirektiv innebære for den norske velferdsstaten, for sosiale og faglige rettigheter? Kommer vi på kollisjonskurs med våre grunnleggende prinsipper? Hvordan et slikt felles system skal organiseres og finansieres, er så langt uklart. I forslaget legges det opp til at den enkelte pasienten forskuddsbetaler behandlingen for så å få utlegget styre? Hva vil dette koste den enkelte og samfunnet? Dette er viktige spørsmål som overhodet ikke er problematisert. I DAG HAR medlemslandene den hele og fulle kontrollen med hvem som skal få behandling i utlandet, og når det skal skje. En kontroll som de vil miste. Fagforbundet frykter at helsedirektivet er et uttrykk for et «Tida er inne til å ta et generaloppgjør med markedsstyring, med New Public Management.» refundert. Differansen mellom det behandlingen koster i hjemlandet og i behandlingslandet må pasienten betale selv. Hvem vil dette i så fall bli en ordning for? Hundre prosent stykkprisfinansiering vil være den enkleste måten å iverksette et helsedirektiv for Europa på. Hvem blir vinnere – og hvem vil tape i et slikt system? Og hvem skal bestemme, prioritere og skifte i synet på helse, der markedsprinsipper for sektoren settes i system. Dette vil presse fram konkurranse, privatisering og nedbygging av offentlige helsetilbud. Med et helsedirektiv for Europa, bygd på de fire friheter, kan veien bli kort til et fundamentalt skifte som vil sette fart på utviklingen dagens system har tilrettelagt for. Offentlig fbaargang2009 fbseksjonKIR