TEGNESERIE PETIT Tekst: Tormod Løkling    Tegning: Tore Strand Olsen Såpestandard Her om dagen fikk jeg telefon fra Synne. Synne har to av disse hendene som Norge ønsker seg flere av. Hender som løfter hundre, kanskje tusen kilo hver eneste dag. Men det er ikke de tunge takene Synne vil snakke om når hun er på tråden. Tvert i mot. Synne forteller om liv og død, tårer og latter, nærhet og kjærlighet. Jeg lytter gjerne når Synne ringer, men akkurat nå er jeg bare måtelig interessert. Synne snakker om Hotell Cæsar. Hun er rasende og legger i vei om en såpediskusjon mellom far og datter. – Og vet du hva denne dusten sa? tordner Synne. – Eh... nei. – Datteren hans lurte på hva hun skulle bli, og da sa faren at det var det samme for ham «bare du ikke blir hjelpepleier eller kriminell». Synne tar tydeligvis dette helt personlig: – Tenk, han sammenliknet meg med en kriminell! Nå har hun virkelig fått opp temperaturen. Synne mener TV2 tråkker på enkeltpersoner, mobber en hel yrkesgruppe, fraskriver seg samfunnsansvar. Så er det som om luften siver ut av henne: – Og så nå, når det trengs så mange nye hender, sier hun. Jeg formelig hører Synnes avmaktsfølelse snike seg gjennom telefonrøret. Hva skal jeg si? I hvert fall ikke sannheten. Sannheten er at jeg syns Cæsar-stjernen faktisk har et poeng. Absolutt ikke i at han putter hjelpepleiere og kriminelle i samme bås. Men skal jeg være ærlig, må jeg innrømme at heller ikke jeg ønsket at ungene mine skulle sette helsefag som førstevalg. Synnes historier om arbeidsglede og trivsel på sykehjemmet er ikke nok til at jeg forandrer mening. Så lenge helsesektorens fotfolk ikke er sikret fulltidsjobb og skikkelig lønn for strevet, stiller jeg i samme klasse som såpefaren fra Hotell Cæsar. SIDSEL HJELME Fagbladet 7/2009 > 63 fbaargang2009 fbseksjonKIR