Målet med Nav-reformen er å gi mer helhetlig bistand til brukerne og hjelpe flere ut i arbeid. I en travel hverdag skal det samtidig skapes rom for å utvikle nye arbeidsmåter og samhandling på tvers. Forskningslederen har merket seg kulturforskjeller mellom de tidligere statlige etatene og den kommunale sosialfaglige delen. Har handlefrihet Kommunene står tradisjonelt for nærhet og fleksibilitet, mens den statlige delen har vært preget av større avstand og mer begrenset handlingsrom. Men Stortinget har lagt opp til mer autonomi for Nav-kontorene enn det statsledere er vant til. Nav har fått myndighet og handlefrihet fra Stortinget til å utforme seg og løse ting lokalt, påpeker Alm Andreassen. Hun innledet på et seminar for Nav-ansatte i regi av Seksjon helse og sosial og Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Et viktig punkt i evalueringen er hvordan medarbeidere blir ivaretatt under omstillingen. – Forskning viser at medvirkning, selvbestemmelse og faglig utvikling er avgjørende hvis omstillingen skal oppleves positivt av de ansatte, sier Alm Andreassen, som blant annet studerer ansattes reaksjoner, mestring og arbeidsmiljø. Afi har intervjuet ledere, ansatte og tillitsvalgte både på pilotkontorene som har fungert en stund og på nyetablerte kontorer. Utilstrekkelig opplæring Forskernes funn midtveis i Nav-reformen viser at to av tre medarbeidere har fått nye arbeidsoppgaver. Nye datasystemer og innføring av de nye arbeidsavklaringspenger skaper nye opplæringsbehov, men bare én av ti har fått tilstrekkelig opplæring. Ansatte forteller at de har fått opplæring «i noen grad». Flere oppgir at egenlæring og læring fra kollega er mest nyttig. Fire av fem har fått økt arbeidsbelastning etter Nav-reformen. Omtrent halvparten av de ansatte mener det er blitt økt sykefravær. Likevel: Fire av fem medarbeidere er helt eller delvis enig i at Nav-reformen vil gi bedre tilbud til brukerne når den er i havn. Uansett belastning, er det stor støtte for reformen blant de ansatte, konkluderer Alm Andreassen. Én dør er positivt Målet om én dør for brukerne og samarbeid om mer helhetlige løsninger blir vurdert som positivt. Tre av fire pilotkontorer er enige om at det er blitt enklere å finne løsninger for brukerne. – Dette viser at kontoret må være i sving en tid for å utnytte fordelen av samlokalisering, sier Tone Alm god nok oppfølgingsjobb for sykmeldte og arbeidsløse for å få dem i arbeid og aktivitet. Nav-kontor i utvikling De aller fleste mener Nav-kontorene er i utvikling. Bare én av ti er uenig i det. – Midtveis i reformen kan vi konkludere at selv om ting tar tid, går det i riktig retning. Men ikke alle > NAV-REFORMEN • Nav-reformen er den største omleggingen av arbeids- og velferdsforvaltningen i nyere tid. • 16.000 ansatte blir berørt av reformen. • Nav-kontorene erstatter tidligere Aetat og trygdeetaten, og tjenestene til arbeids- og velferdsetaten skal samordnes med sosialtjenestene i kommunen. • Målet er å utvikle en ny organisasjon med mer samordna tjenester som skal få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukerne sine behov. Andreassen. Men samtidig er det flere som mener at reformen har ført til redusert kvalitet og service, eksempelvis når ansatte ikke er tilgjengelige på grunn av videreutdanning. Samtidig er det mange nyansatte uten tilstrekkelig opplæring. – En konklusjon er at Nav er på vei mot bedre service og tjenesteyting, men samarbeidet mellom de tre tidligere etatene er ikke kommet så langt, sier forskningslederen. Foto: afi PÅ RETT VEI: Forskningsleder Tone Alm Andreassen ved Afi studerer etableringen av Nav-kontorene i den enkelte kommune. steder. Noen Nav-kontorer sliter selv etter to år, sier Alm Andreassen. Hun peker på at store kontorer trenger mer tid fordi prosessen er mer omfattende. Videre har det stor betydning om medarbeiderne har fått tilstrekkelig opplæring. Kontorer som sliter har mye turnover og sykefravær, og vi ser også at lederne ikke er helt i takt med medarbeiderne sine, sier Alm Andreassen, som oppsum- Når det gjelder målet om flere i arbeid, peker Andreassen på at oppgaver med inntektssikring (folk skal ha pengene sine) tar ressurser fra oppfølgingsarbeid. To av tre ansatte opplever at de ikke får gjort en merer slik: – Det er tross alt stor tro på refor- men blant medarbeiderne. Dette gir en unik mulighet til å få til en god reform. De fleste syns de etter hvert får til et bedre samarbeid om oppgavene og løser utfordringene bedre. Fagbladet 7/2009 > 37 Illustrasjonsbilde: Thomas Rasmus Skaug fbaargang2009 fbseksjonKON