I dag er flyplassen stengt i Honningsvåg. Som så ofte blåser det for mye her på 71 grader nord. Derfor er det viktig med sykestue – men ikke alltid nok. I dag må ambulansen kjøre en infarktpasient fire timer til Lakselv; der er flyplassen åpen for transport til sykehuset i Tromsø. Institusjonstjenesten i Nordkapp kommune består av fem bogrupper. Den ene har tre sykestueplasser, akuttplass og legevakt. Nesten som de lokalmedisinske sentrene eller helsehusene som den nye samhandlingsreformen legger opp til. Reformen skal øke kvaliteten og utnytte ressursene bedre. Pasientene skal behandles lokalt i kommunene – før, i stedet for og etter sykehusopphold. I tillegg skal det satses på rehabilitering og forebygging. Krever økt kompetanse Inne i boenheten hjelper Ela Nowak Olsen pasient Willy H. Hanssen med å få lagt seg i senga for å hvile etter dagens treningsøkt. I morgen skal han reise på et tre ukers rehabiliteringsopphold. Håpet er at han skal klare seg selv hjemme etterpå. Ela har tatt videreutdanning i rehabilitering. – Pasientene håper alltid å bli helt friske, og det er ofte vanskelig for dem å akseptere at de ikke blir det. Mange er jo midt i livet. Jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det ok i hverdagen, tross skaden. Rehabilitering fokuserer på det friske, og på å trene og bevare de ressursene som er, forklarer Ela. Hindrer reinnleggelser Sykestua brukes mye til langvarige rehabiliteringsopphold etter behandling på sykehus, og for pasienter med behov for hyppige reinnleggelser. Dette gjelder pasienter med hjertesvikt, kreft, astma, kols, psykiatrisk sykdom og kombinert sykdoms- og rusproblematikk. Eldre er storforbrukere av sykestua og boenhetene. – God rehabilitering fører til færre reinnleggelser, påpeker Ela. Hun ville gjerne hatt mulighet til daglige treningsstunder med pasienter som trenger det. Men rehabilitering krever tålmodighet og mye tid. Arbeidsdagen strekker ikke til. Langsiktig investering Ela skulle generelt ønske at hennes nyervervede kunnskaper ble utnyttet bedre. Noen kommuner har et system der alle eldre over 80 år får en gjennomgang av hjemmet for å hindre at små problemer vokser seg store. – På sykestua ser jeg jo hvor galt det kan gå. Farlige dørterskler, matter og tepper burde fjernes. Og vi kan lage treningsopplegg for de eldre. Det vil i neste omgang hindre dyre innleggelser, mener Ela. Rett tid – rett plass – Dessverre er rehabilitering underprioritert, innrømmer kommunelege Erik Langfeldt. Kanskje fordi det er et møysommelig arbeid. – Vi er for lite flinke til å definere delmål. Han imøteser samhandlingsreformen med forventning. – Vi må utnytte helsekronene bedre, også ved å gi bedre kvalitet. Mange pasienter som er ferdigdiagnostisert på sykehus, kan behandles lokalt i distriktene. Han er også enig i at mye systematisk arbeid kan gjøres for å holde pasientene ute av sykehusene. Telematikk Kommunelegen er i gang med å utnytte mulighetene som teleundervisning og -konsultasjoner gir. Diagnostisering og behandling har hittil skjedd altfor lite via nett og skjerm. – Det er ikke bare hudproblemer som kan diagnostiseres via skjermbilder. Ved å diskutere tilfeller, kan vi styrke den faglige samhandlingen og kompetansen innen mange fagområder. Skjermen gir mulighet til å få en second opinion, uten å måtte reise langt. Det vil øke kvaliteten på behandlingen. Også innen psykiatrien ser Langfeldt for    > Fagbladet 7/2009 > 15 fbaargang2009 fbseksjonSAM