Kommunelege Erik Langfeldt. TRENGER TID: Ela Nowak Olsen vil gjerne at hennes kunnskap utnyttes bedre. seg muligheten av fjernbehandling. – I stedet for at en pasient med en angstlidelse og en ledsager må reise helt til Tromsø for å treffe psykologen, kan en konsultasjon skje via skjerm. I noen tilfeller kan til og med den fysiske avstanden være en fordel. Sårbare Utenfor Elvegården omsorgsboliger treffer vi hjelpepleier Rønnaug Johansen. Hun har videreutdanning i kreftomsorg. Kreft- og terminalomsorg er også satsingsområder for den kommende reformen. Selv om døden er en del av Rønnaugs hverdag, så handler kreftomsorg ikke bare om å stelle pasienter som ligger på det siste. I hennes tilfelle er det lagt til rette for at hun kan bruke sin kompetanse. – Jeg har et godt samarbeid med kreftsykepleier. Omsorg handler også om oppfølging; om å hjelpe folk videre i livet. Kanskje å få pasienten til å tørre å se på operasjonssåret, selv om det ser stygt ut. Eller gi kostråd for å legge på seg igjen etter behandlingen. Det er også mye papirarbeid i forhold til Nav, resepter og kreftforeningen. Videreutdanningen har gitt Rønnaug lyst på mer kunnskap. Nå ønsker hun å lære mer om kosthold og ernæring. Både fordi kreftsyke trenger råd om kosthold, men også fordi hun støter på pasienter som sliter med diabetes og fedme. Det er også to lidelser som er i sterk vekst i Norge. Dermed har også hjelpepleier Rønnaug Johansen en hovedrolle i helseministerens kvalitetsdrøm om den nye samhandlingsreformen. Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen • Pasientene skal få bedre behandling der de bor. • Det skal lønne seg for kommunene å forebygge. • Kommunene får det økonomiske ansvaret for pasienter som er utskrivningsklare. • Mer telemedisin. • Samhandlingsreformen angår 200.000 ansatte – og 4,8 millioner nordmenn. For sykehusene lønner det seg å hive ut pasientene raskest mulig, og for kommunene lønner det seg at pasientene blir liggende lengst mulig. Dette vil helseministeren endre. – Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre, sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han la fram stortingsmeldingen i juni. Det er lite tid og mange lovregler som må på plass før reformen kan iverksettes, som etter planen skal skje fra 2012. Noe må gjøres Flere eldre, flere kronikere og mennesker med sammensatte lidelser krever bedre samhandling mellom de ulike delene av helsevesenet. I 2040 vil andelen eldre over 80 år være fordoblet sammenliknet med dagens antall. Pasienter med kroniske lidelser som kols, diabetes, demens og rusavhengighet er sterkt økende. Verdens helseorganisasjon har beregnet at depresjon er diagnosen som vil utgjøre de største helsemessige kostnadene i 2020. Altfor mange, spesielt med sammensatte lidelser, melder at samarbeidet innen helsevesenet ikke fungerer. Også dette skal reformen kurere. Kommunene får en lovpålagt plikt til å ha en pasientkoordinator. Økt kommunalt ansvar Reformen flytter flere oppgaver fra stat og spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten; helsestasjonen, legevakten, sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg skal kommunene få nye satsingsområder som rehabilitering og forebygging. Penger og pisk Ferdigbehandlede pasienter opptar dyre sykehussenger. Derfor skal kommunene overta regningen for utskrivningsklare pasienter. Til gjengjeld skal kommunene få overført penger fra sykehusene – som igjen skal inspirere til at kommunen skal vektlegge sykdomsforebyggende tiltak. Flere nøtter En av de hardeste nøttene å knekke, er det å skaffe nok kompetanse til småkommuner. Det kan føre til et økt krav til samarbeid og eventuell kommunesammenslåing. Reformen krever også at fastlegene må arbeide mer plikttid for kommunene. Det er ikke et populært forhandlingstema. Generelt melder ansattes representanter at de blir for lite hørt i prosessen. Det vil kreves en fast hånd og gode samarbeidsevner for å gjennomføre reformen. Ikke minst for å lage en god finansieringsordning, med pengeoverføringer fra statlige helseforetak til kommunene. 16 > Fagbladet 7/2009 fbaargang2009 fbseksjonSAM