BARE SPØR!    Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring > > > Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.. 24 > Fagbladet 7/2009 Ferielov og turnus SPØRSMÅL: Jeg jobber 100 prosent stilling i helsevesenet. Vi jobber hver tredje helg, og går seks ukers turnus. Full ferie er opptjent, dvs. 30 virkedager. Vi får feriepenger av 26 dager som er en måned. Dette har vi blitt forklart og har forstått. Ifølge lønningskontoret blir vi trukket for fem ukers ferie, og da er det med to helger. Problemet er at vi får bare én søndag fri på fem uker, men blir trukket for to. Er dette riktig? Lurer også på når du går i en 100 prosent stilling og har ferie i uke 2, 3, 4, 5 av turnusperioden, om det da er antall dager i uke seks du har igjen av ferien? Plasstillitsvalgt Jorid SVAR: De spørsmålene du reiser er litt knappe, slik at det er vanskelig å besvare dem helt konkret, men her er et forsøk. Etter ferielovens paragraf 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter tariffavtalene ytterligere fem virkedager. Både tariffavtalene og ferieloven fastsetter feriefritidas lengde i virkedager (ikke uker slik vi gjerne gjør i dagligtale). Virkedager er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helgeeller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeidseller turnusplanen uansett ville vært fridager for arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet. Avhengig av planen vil den enkelte med andre ord kunne «tape» fridager i forbindelse med ferieavviklingen. Grunnen til at ferieloven ikke tar hensyn til dette, er både den tanken at dette vil jevne seg ut i det lange løp, og at det lovteknisk er vanskelig å regulere. Ferieloven tar således utgangspunkt i en situasjon med normalt dagtidsarbeid. Men det er gjort visse tilpasninger for skift- og turnusarbeidere. I lovens paragraf 5 (4) heter det: «Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. [...] Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor.» I praksis vil det si at de som har arbeidsfri den søndagen de starter ferie, må komme tilbake på jobb søndag i den siste ferieuka. De som arbeider søndagen de starter ferie, skal ikke begynne å arbeide igjen før tidligst mandag etter ferien. Ved avvikling av den siste ferieuka vil igjen bestemmelsen om «fri umiddelbart før og etter» slå inn. En av disse søndager skal det være arbeidsfri – noe det vanligvis også er i og med at arbeidsmiljøloven har bestemmelsen om at annenhver «røde dag» skal være fri. Det er altså den enkeltes turnusplan og ferieavvikling som avgjør hvor mange søndager det skal gis arbeidsfri. Arbeidsgiver kan ikke bestemme at det skal være to søndager. Noen ganger blir det bare én, andre ganger tre eller flere. Hvis det inngås avtale om å dele opp restferien, skal vedkommende ha fri så mange dager som det ville vært arbeidsplikt den uka/disse ukene. Det må altså være enighet om hvilken turnusuke/hvilke turnusuker som er ferieavvikling. Dersom restferien avvikles sammenhengende, så skal det gis fri hele uka/begge ukene. Ingen skal skylde feriedager eller måtte bruke andre fridager for å få en eller to uker sammenhengende fri. Regelen i paragraf 5 (4) om rett til søndagsfri skal sikre arbeidstakeren 21 sammenhengende kalenderdøgn fri i hovedferieperioden om sommeren. Med de fem dagene etter tariffavtalen blir det 26 døgn. Reglene tar sikte på å sikre skift- og turnusar- beidere som ordinært arbei- der på søndager tilnærmet like lang reell feriefritid som ordinære dagtidsarbeidere. Reglene kan likevel kritiseres for at de ikke går langt nok, og derfor leder til en forskjellsbehandling til ugunst for skift- og turnusarbeidere. I forbindelse med innføring av avtalefestet ferie, ble de sentrale tariff- parter enige om at fra og med 2002 skal det foretas ferietrekk for alle fem ukene i juni måned med et lønnstrekk på 30/26. Hvor mange søndager med arbeidsplikt som inngår i dette trekket, er helt uvesentlig i forhold til avvikling av ferie. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat og Unni Rasmussen, forhandlingsenheten fbaargang2009 fbseksjonSAM