Oslos kollektivtrafikk Konsernet, som tidligere het Oslo Sporveier, er i dag oppdelt i flere konsern og selskaper som har både administrativt og operativt ansvar for kollektivtrafikken i og rundt hovedstaden. Kollektivtransportproduksjon AS har seks datterselskaper: Kollektivtransportproduksjon AS Oslo Vognselskap AS Ruter AS Selskapet er et rent administrasjonsselskap som ble opprettet i oktober 2007 da Oslo Sporveier og StorOslo Lokaltrafikk (SL) ble slått sammen. Selskapet eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylke (40 prosent). Ruter administrerer kollektivtrafikken i Oslo og distriktene rundt gjennom kontrakter med driftsselskapene, bortsett fra lokaltogene som administreres av NSB. Imidlertid har disse to selskapene en felles takstavtale. Konsernet ble etablert i juli 2006 for å videreføre den operative delen av Oslo Sporveier når det gjelder driften av buss, bane og trikk. Konsernet eies av Oslo kommune, og er delt opp i flere enheter, blant andre: Verksted-    Sporveisenheten    tjenesten Infrapartner Infrastrukturenheten Selskapet finansierer og skaffer t-banevogner og trikker, som leies ut til Oslo t-banedrift AS og til Oslotrikken AS. AS Sporveisbussene,someier UnibussAS, Sporveisbussenes turbiler AS, og Unibuss Express AS. Bussanlegg AS Sporveisbillettene AS Sporveisannonsene AS Oslotrikken AS Oslo t-banedrift AS Disse to enhetene har ansvar for å forvalte og vedlikeholde anleggene knyttet til kollektivtrafikken, for eksempel trikke- skinnene. gamle røde vognene skal utfases sommeren 2010. Noe annet har vi ikke fått beskjed om. Og heller ikke penger til, sier Alf Veland. Oppgitt tillitsvalgt Rune Aasen, som leder Oslo Sporveiers Arbeiderforening, er oppgitt over Kallmyrs nye signaler om at gammelt materiell likevel skal pusses opp og brukes. – T-2000-vognene er noen vrakvogner. Kallmyr ser nå resultatet av en kollektivtransportorganisering som bærer preg av ulike interesser. Ruter og Vognselskapet AS burde vite at vognene har store problemer. De feilinformerer politikerne i Oslo, mener Aasen. Foto: Per Flakstad Bryter bystyrevedtak om Holmenkollbanen Bystyrets klare vedtak om at Holmenkollbanen skal tilpasses handikappede brukere, er i ferd med å bli brutt. Verken bystyrepolitikerne eller samferdselskomiteen er informert. Ifølge samferdselsbyråd Jøran Kallmyr er alt i orden: – Så langt det er praktisk mulig, legger vi til rette for handikappede på alle stasjonene vi pusser opp, sier han. Verken tid eller penger Men når Fagbladet ringer til Kollektivtransportproduksjon AS, som er byggherre for prosjektet, har de en annen historie å fortelle. – Det fins verken tid eller penger til universell utforming av stasjonene på Holmenkollbanen. Det eneste stoppestedet som vil være fullt ut tilpasset handikappede, er Holmenkollen, sier Bjørn Holthe-Andersen, prosjektsjef for utbedringen. Kollektivtransportproduksjon AS er klar over bystyrets vedtak. – Jeg kjenner til at bystyret har ønsket universell utforming, men det er en stor utfordring. Der vi får det til, vil vi gjøre små tilpasninger, sier Holthe-Andersen. Reagerer med vantro RESULTAT AV OPPSPLITTING: – Kollektivtransportorganiseringen bærer preg av at ulike selskaper har ulike interesser, sier fagforeningsleder Rune Aasen. Norges Handikapforbund reagerer med vantro når de får høre at stasjonene på Holmenkollbanen ikke blir tilpasset for bevegelseshemmete. – Det er jo ganske fantastisk. Her fins det vedtak og handlingsdokumenter for å legge til rette for universell utforming i denne byen. Og så ruster kommunen opp banen, men tar ikke hensyn til de handikappede! sier Birger Nymo, tilgjengelighetskonsultent i Norges Handikapforbund. – Vi sitter i møte etter møte. Jeg føler vi blir holdt for narr. Vi har møtt t-baneselskapet, Ruter og andre som har med saken å gjøre, forteller Birger Nymo, som mener dårlig kommunikasjon mellom etatene er en av årsakene til at det er vanskelig å finne tilfredstillende løsninger. – Det er jo vanntette skott mellom de ulike etatene. Den ene har ikke peiling på hva den andre gjør. Den ene etatsjefen skylder på den andre. Alle skal de holde budsjettene sine, og vi møter en total ansvarsfraskrivelse når det gjelder universell utforming, sier Birger Nymo i Norges Handikapforbund. 34 > Fagbladet 7/2009 fbaargang2009 fbseksjonSAM