GIFTIGE SPOR De viktigste oljefeltene i Ecuador ligger i Amazonas. Et tjukt rør snor seg gjennom åkre og forbi landsbyer. Røret frakter råoljen til havnebyen Esmeralda og videre ut i den store verden, hovedsakelig til USA. Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN    Foto: ØYSTEIN SASSEBO BRYHNI > ECUADOR Latin-Amerikas største oljeeksportør. Oljereserver: 4,7 milliarder fat Oljeproduksjon: 505 000 fat per dag Gassreserver: 315 milliarder kubikkfot Gassproduksjon: 10 milliarder kubikkfot Største oljeselskaper: Petroecuador,    PERU Repsol-YPF, Andes Petroleum, CNPC (Kina) og Agip. ECUADOR 54 > Fagbladet 7/2009 Oljesøl i Amazonas Oljeboomen startet i Ecuador rundt 1970. Siden har oljen i Amazonas vært ryggraden i Ecuadors økonomi, og flertallet av befolkningen har vennet seg til sterkt subsidiert bensin og gass. Tidligere var disse oljefeltene urørt regnskog hvor ulike urfolksgrupper holdt til. Landets myndigheter og flertallet av befolkningen i Ecuador så på Amazonas som en oase av naturressurser hele landet kunne nyte godt av. Få brydde seg om konsekvensene for miljøet og folk som bodde der. Med oljeutvinningen kom folk flyt- tende fra forskjellige steder i landet. Veier ble bygget, land ble ryddet, nye arbeidsplasser dukket opp. – Men folk i Ecuador vet altfor lite om de negative konsekvensene av oljen, sier Donald Moncayo i Frente de Defensa de la Amazonia (FDA), en paraplyorganisasjon for lokale organisasjoner i Ecuadors Amazonas og en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere. Moncayo er ansvarlig for FDAToxic Tours – guidede turer som skal lære folk mer om konsekvensene av oljeutvinningen. Texaco først    S Texaco var det første selskapet som etablerte seg i området. De brukte billig teknologi og brydde seg verken om folk eller miljø. Myndighetene var ikke bedre, de var kun opptatt av økonomisk gevinst. Skog ble ryddet, brønner boret. Med oljeboringen fulgte det i tillegg forurenset vann, i mye større ENGASJERT: Ermel Chavez, president i FDA, er opptatt av å vise folk konsekvensene av oljeutvinning i Amazonas. mengder enn olje. Det meste av oljen ble fraktet videre, men det giftige vannet ble dumpet i dammer rundt oljebrønnene. Derifra sivet det ned i grunnvannet og ut i elvene og videre til drikkevann, planter og dyr. – På 90-tallet skulle Texaco/Chevron rydde opp oljesølet etter seg, men de dekket det bare til med noen påler og litt ny jord – de renset ikke opp, sier Donald Moncayo. – Så når nye bønder kjøpte opp jorden for å dyrke den, var det bare giftig gjørme under. Når Texaco/Chevron forsvant, overtok det statlige selska- Bogota COLOMBIA Quito fbaargang2009 fbseksjonSAM