SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST > Opplevelseskoffert Tromsø bibliotek tilbyr sanseopplevelser for alle. I underetasjen fortelles historier både via flannelograf og følebøker. 30 > Samfunnsutviklere Rådmannen i Øvre Eiker sørger for at nyansatte får en dag som skal gi dem inspirasjon til å utvikle lokalsamfunnet sammen med innbyggerne. 32 > Samler kunnskap Visste du at bergkunsten i Alta er like gammel som pyramidene i Egypt? Alta museum har det faglige ansvaret for bergkunst i Norge. 34 > Kleopatras døtre Foto: Privat Da hun bodde i Libanon, tenkte hun ikke på hvordan hun så ut. Men kroppen forandret seg etter at hun fikk tvillinger fire år etter eldstemann og i tillegg sluttet å røyke og fikk stoffskifteproblemer. – Flest komplimenter får jeg for øynene mine. De er jeg også aller mest fornøyd med. Det er det indre som er essensen av personligheten. Kroppen er bare en del av deg, mener hun. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Smykker av de døde I fjor ble 9643 mennesker kremert i Norge. Gravferdssektoren opplever en sterk kommersialisering innen urner og kister. Fra utlandet er det kjent at kremasjon i økende grad kan bli utnyttet kommersielt i form av ulike produkter og tilbud. Spørsmål om deling av asken mellom pårørende dukker opp. Pårørende er kjent med muligheten fra andre land, men i Frankrike har de gjort om loven og sier et klart nei til deling av asken. Men det er ikke bare deling av asken som er aktuelt. I noen land kan asken gjøres om til et smykke. Verken deling av asken eller gjøre den om til smykke er lov i Norge. Men det er nok av tilbydere som ønsker å lage et marked ut av dette. I flere land er det lov til å gjøre om asken etter en avdød til en diamant. Denne amerikanske ideen selges under tanken om at når noen vi er glad i går bort, kan man få et håndfast og personlig minne. – Jeg syns mye av verdigheten forsvinner, og mener vi må være i forkant av diskusjonen. Hva må gjøres for at dette ikke slippes fritt? Det er ikke verdig å kremere noen for så å fordele asken på mange pårørende eller gjøre den om til et smykke, mener Inger Strand, fagarbeider kirke og i styremedlem i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO).    IVR Å stille ut sin egen kropp på utstilling og fortelle om sitt forhold til den, er modig. Bassima Saab Moen i Kristiansand er en av 15 som forteller om sitt forhold til kroppen på en utstilling ved Vest-Agder Museum. Hun er medlem i Fagforbundet, jobber som tolk og sitter i FAGIntegrering. Fortellende utstilling – Jeg ble kontaktet av en ansatt ved Vest-Agder-museet. De var interessert i å ha med folk på en utstilling som handler om kroppen. De ønsket å ha med noen ikke-norske også. «Min kropp, min sannhet» er navnet på utstillingen. Deltakerne forteller om sitt forhold til egen kropp, det rådende skjønnhetsidealet og egne innvendinger mot det. Historiene blir formidlet gjennom bilder, lyd og tekst. Utstillingen åpnet i september i fjor og pågår ennå. – Jeg syntes det var veldig interessant. Egentlig er jeg stort sett fornøyd med kroppen min, sier Bassima Saab Moen. De fleste bildene er med slør hvor hun er delvis tildekket på hodet og med lang kjole. SKJØNNHETSIDEAL: Bassima Saab Moen er aktiv i Fagforbundet, men er også å se på Vest-Agdermuseet i utstillingen «Min kropp, min sannhet». – Jeg går ikke tildekket til daglig, da kler jeg meg helt vanlig, forteller hun. Det indre er essensen I tillegg til utstillingen har Baasima Saab Moen deltatt i NRK-programmet Migrapolis. Det fikk tittelen Kleopatras døtre. – Migrapolis kom inn i bildet i år. De ville lage et program om skjønnhetsideal. De fikk se bildene og likte det jeg fortalte, forteller hun. Fagbladet 8/2009 > 27 fbaargang2009 fbseksjonKIR