FOKUS De rødgrønne har nådd målet om full barnehagedekning. Politikk sies å være det muliges kunst. Var det umulig å oppfylle løftet om full barnehagedekning uten å overoppfylle private barnehageeieres konti? > BJØRN KRISTIAN RUDAA Rådgiver i Fagforbundets omstillingsenhet Fokusforfatteren er opptatt av at det må lages regler som hindrer private barnehager å ta ut store overskudd – ofte på bekostning av de ansattes lønns- og pensjonsforhold. Full barnehagedekning – til hvilken pris? 36 > Fagbladet 8/2009 DET KAN SYNES UNDERLIG at den forrige Stoltenberg-regjeringen strammet betydelig inn på rammevilkårene for privatskoler, mens de tillot en formidabel vekst i private barnehager. Det ble lovforbud for eiere av privatskoler å ta ut økonomisk utbytte, mens eierne i de private barnehagene ble gitt veldig store muligheter for økonomisk gevinst. Til tross for dette har mange private barnehager klaget sin nød til blant annet Esa om urettmessig økonomisk behandling i forhold til kommunale barnehager. I Soria Moria II kan det synes som de økonomiske rammevilkårene for private barnehager kan gi enda større rom for økte overskudd. I et av punktene i erklæringen står det følgende: «For å sikre økonomisk likebehandling, vil regjeringen trappe opp bevilgningene til ikke-kommunale barnehager i en periode på inntil fem år.» Begrunnelsen for dette er ikke at private barnehager ikke har tjent penger på drift av barnehager. Begrunnelsen er at det skal gi økonomisk handlingsrom for å harmonisere lønnsvilkår mellom private og kommunale barnehager. Som kjent har private barnehager hatt vesentlig lavere lønns- og pensjonskostnader per årsverk enn i kommunale barnehager. Men ofte kan effekten bli annerledes enn politiske ønsker. En effekt kan bli at det blir enda mer lønnsomt å drive private barnehager som igjen kan utkonkurrere kommunale barnehager, som igjen betyr at færre barnehageansatte oppnår gode pensjonsvilkår. ALLEREDE I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å øke den offentlige støtten til private barnehager fra dagens 85 betydelige økonomiske verdier i nye barnehagebygg, som gradvis nedbetales via statlige tilskudd. Særlig i sentrale strøk vil en slik delvis nedbetalt eiendomsmasse ha stor verdi ved et framtidig salg. At mange kommuner lot være å bygge egne barnehagebygg, kan ses på bakgrunn av en evig sutring fra KS om at nye reformer alltid underfinansieres fra staten. EN VIKTIG ÅRSAK til at private barnehager har oppnådd store overskudd, er knyttet til regelverket om likeverdig økonomisk behandling mellom kommunale «Mange private aktører har sett potensialet for betydelig lønnsomhet i å bygge og drive barnehager.» prosent til 88 prosent av kostnadsnivået i kommunale barnehager. Mange kommersielle private aktører har hvert år kunnet høste store årlige driftsoverskudd grunnet meget store offentlige tilskudd. I tillegg har mange private aktører oppnådd og ikke-kommunale barnehager. Kommunale har klart større kostnader til tjenestepensjon enn ikke-kommunale – om lag 35.000 kroner mer per årsverk, jf. rapport fra Telemarksforskning (243/2008). Når de statlige tilskuddene blir om lag de samme til kommunale fbaargang2009 fbseksjonKIR