BARE SPØR!    Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring > > > Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.. 58 > Fagbladet 8/2009 Relevant utdanning? SPØRSMÅL: Jeg er en ferdigutdannet radiograf som jobber innenfor psykiatrien. Min arbeidsgiver sier at utdanningen som radiograf ikke er relevant nok for å bli lønnet som miljøterapeut selv om jeg har 3-årig høyskoleutdanning. Om en ser på fagplan for utdanning, har vi begge – bortsett fra det røntgentekniske – mye av det samme som i sykepleieutdanningen. Har jeg krav på lønn som miljøterapeut? Radiograf søker jobb SVAR: Miljøterapeut er ikke en egen utdanning, men en stillingsbetegnelse eller funksjon. Det er likevel normalt et krav om at stillingsinnehaveren skal ha 3-årig høyskoleutdanning. Dette kan eksempelvis være vernepleier, barnevernspedagog, førskolelærer eller sykepleier. Alt etter type virksomhet og opp- gaver som skal løses. Innen psykiatri er det nærliggende å tenke seg at en miljøterapeut har kompetanse som vernepleier eller barnevernspedagog. Det kommer ikke klart fram av spørsmålet ditt om du jobber som radiograf, eller om du har arbeidsoppgaver som ikke følger av utdanningen. Uansett vil det ikke være mulig å foreta en direkte sammenlikning mellom miljøterapeut og radiograf uten å sammenlikne kravene til stillingene og arbeidsoppgavene dere utfører. Generelt sagt er det likevel Fagforbundets syn at kompetanse som benyttes av arbeidsgiver, skal lønnes deretter. I ditt tilfellet må en slik vurdering gjøres i lokale forhandlinger, enten du jobber i en privat virksomhet eller en kommune. Jeg råder deg til å ta kontakt med den lokale tillitsvalgte for å se hvilke muligheter som finnes. Hilde Løkholm, forhandlingsenheten Hvor mange flere måneder? SPØRSMÅL: Jeg begynte å jobbe i et privat firma i januar 1966. I januar 1928 begynte jeg i staten, dvs. ved Rikshospitalet. Jeg er i full jobb som avdelingsleder for servicetjenester (husøkonom) med ansvar for kjøkken, kantine, renhold og vaskeri. Jeg fyller 65 år i mars 2011. Hvor mange måneder i året må jeg jobbe for å få opptjening dette året i forhold til min pensjon? Kan jeg slutte i 2010, men tjene mer enn 15.000 kroner? Jeg lurer også på om det lønner seg å ta ut AFP en dag i uka i 2009 for å få «gammel» AFP-ordning i forhold til det som blir til neste år. Hilsen Jorunn SVAR: Dersom du var tilsluttet en privat tjenestepensjonsordning da du jobbet i et privat firma, har du en fripolise fra dette arbeidsforholdet. Normalt vil denne komme til utbetaling tidligst fra fylte 67 år. En fripolise fra et privat arbeidsforhold har ingen innvirkning på opptjeningstiden eller pensjonen i offentlig tjenestepensjonsordning. De som fortsetter i stilling i offentlig sektor fram til pensjoneringstidspunktet, vil få x/antall år som grunnlag for beregning av pensjonen, maks 30 år. Del av år på seks måneder eller mer, regnes som fullt år. 29 år og seks måneder eller mer blir dermed avrundet til 30 år, dvs. full opptjeningstid. Gammel AFP gjelder inntil videre i offentlig sektor. Mange finner det gunstig å ta ut delvis AFP. Den enkelte ber om serviceberegning og gjør deretter et valg. Når en tar ut delvis AFP, får en spørsmål om hvor mye en regner med å tjene. Toleransebeløpet på 15.000 kroner gjelder. Overskrides dette, blir det foretatt et etteroppgjør. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten fbaargang2009 fbseksjonKIR