TEGNESERIE PETIT Tekst: Tormod Løkling    Tegning: Tore Strand Olsen Man–menn – Man kjenner jo renteøkningen, svarte mannen til Dagsrevyens journalist. Så la han til: – Man må jo begrense forbruket. Hallo? «Man må jo begrense forbruket.» Jeg går ut fra at denne mannen siktet til seg selv, og muligens sin kone og eventuelle barn. Men la oss håpe; aller mest til sitt eget forbruk. Det er jo underlig at «man» er det nærmeste man kommer seg og sitt. – Man føler at lånet tynger, fortsatte mannen. Da begynte jeg å kjede meg. Jeg mistet kontakt med det tyngende som mannen prøvde å fortelle om. Jeg mistet kontakt med at dette var en mann som virkelig slet med å få endene til å møtes. «Man» kom mellom meg og ham, slik at alt han følte ble fjernt og uvesentlig. Og enda verre; jeg visste ikke en gang om han selv syns dette var nært og viktig. Jeg satt foran tv og fabulerte meg langt bort fra den stakkars mannens begrensninger i livet. Jeg lurte på hvor alvorlig vanskelige følelser det er mulig å snakke om i mans form. Kunne mannen for eksempel ha sagt: «Man ble så eitrende sint da man følte sjalusien velte innover, slik at det var uunngåelig at man stakk en kniv i hennes hjerte.» .... over til sporten. – Man føler jo at man fikk det til i dag, sa idrettsmannen, mens snørret rant. – Man blir jo glad, sa han og tok imot gullmedaljen. ....så skal vi få med oss søndagsværet, sa programlederen. Så var Dagsrevyen over. Man må innrømme at man føler at «man» gjør det vanskelig å oppfatte mannsfølelser. TITTI BRUN Fagbladet 8/2009 > 63 fbaargang2009 fbseksjonKIR