MØRKE MINNER: Wenche Svendsens (t.v) liv er fortsatt preget av overfallet.  Støtten fra hovedtillitsvalgt Gro Førre (t.h.) har vært uvurderlig, sier hun. OVERFALT På JOBB  preget for livet Wenche Svendsen løp for livet ut i den mørke høstkvelden. Bak kom pasienten med kniv i hånda og brølte at han skulle ta henne. Der og da ble hjelpepleierens liv forandret for alltid. Erstatning og unnskyldninger kan aldri kompensere for redusert livskvalitet. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: GRETHE NYGAARD  Det viktigste jeg har gjort er å ta vare på alle notater og dokumenter etter overfallet. Ellers hiver jeg alt, og mange ganger har jeg lagt bort denne mappa også, tenkt at nå får det være, sier Wenche. Penger er ikke alt Takket være at hun kunne legge fram solid dokumentasjon, ble Wenches kamp omsider kronet med seier. Ikke bare med erstatning for tapt inntekt, redusert arbeidsevne og varig men, men også med en offisiell unnskyldning fra Haugesund kommune framført i eget møte på rådmannens kontor. Slik sett er Wenche fornøyd med saken. Men beklagelser og penger vil aldri kunne kompensere for redusert livskvalitet. I Fafo-undersøkelsen svarer 36 prosent at de har fått psykiske eller fysiske plager etter at de ble utsatt for vold på jobb.  Jeg har virkelig fått erfare at penger ikke er alt. Pengene betydde mindre enn jeg trodde, sier Wenche, som foruten å sikre huset har brukt erstatningen til å herpe sin tidligere så lune hage. Nå er den skjermede solkroken historie; alle busker som kunne skjule eventuelle overfallsmenn er gravd opp, og lys er installert i hele oppkjørselen. Ingen prosedyrer Til tross for at arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å vurdere risiko og sette inn forebyggende tiltak, mangler 63 prosent av arbeidsplassene rapporteringsrutiner for vold og trusler, viser Fafo-undersøkelsen. Heller ikke Wenches arbeidsplass hadde prosedyrer for hvordan overfall på ansatte skulle håndteres. Politiet som ble tilkalt, var Wenche Svendsen vil helst slippe å snakke om den dramatiske kveldsvakta for åtte år siden. Den kvelden hun på rundenª i hjemmetjenesten skulle hjem til en utagerende og rusa psykiatrisk pasient. Tilsynelatende trygt plassert i sin egen sofakrok sitter en vakker, velstelt og reflektert 57-åring. Men Wenche har vært kvalm i flere dager forut for intervjuet. Det koster å hente fram den vonde historien. Traumer synes ikke. Sorgen over tapet av en elsket jobb kan ingen se. Ei heller konsentrasjonsproblemene, kvalmeanfallene, angsten for å være alene, og for mørket som nå er i ferd med å senke seg over den hyggelige eneboligen i Haugesund sentrum. Tre av fem  Når jeg nå forteller om dette, er det i håp om at det kan hjelpe andre så de slipper å gjennomgå det samme som meg, sier Wenche Svendsen. At hun ikke er alene om å bli utsatt for vold og trusler på jobb, blir solid dokumentert i en fersk Fafo-rapport. Forekomsten av vold er høyere nå enn forskerne fant i en tilsvarende undersøkelse fra 1996. Den hvite permen Ingen kan se at vinduene i Wenches stue er uknuselige og innbruddssikre. Synes gjør heller ikke den hypersensitive alarmen som er installert, og som fanger opp den minste bevegelse i huset. Det er bare den hvite ringpermen i Wenches fang som kan vitne om hvordan frykten og traumene har beleiret livet hennes. I permen har samlet all dokumentasjon fra sin åtteårige kamp. > VOLD På JOBB OMFANG: Tre av fem arbeidstakere som jobber i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner har opplevd vold eller trusler om vold på jobb. OPPFØLGING: 63 prosent av arbeidsplassene mangler rapporteringsrutiner for vold og trusler selv om arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å vurdere risiko og sette inn forebyggende tiltak. KONSEKVENSER: 28 prosent av dem som har vært utsatt for vold eller trusler, mistrives i jobben på grunn av dette. 13 prosent ønsker å slutte i jobben. 8 prosent har vært sykmeldt på grunn av vold eller trusler siste år. Kilde: Vold og trusler om vold i offentlig sektor, Fafo 2009 14 > Fagbladet 8/2009 fbaargang2009 fbseksjonKON