overgitt over at pleierne måtte gå alene på hjemmebesøk mens de selv var minst to når de rykket ut til samme adresse. Men Wenche fullførte kveldsvakta, skrev rapport om overfallet og gikk hjem.  Jeg hadde noen fridager, og var på jobb igjen som vanlig tre dager seinere. Siden overfallet var ført i rapporten, regnet jeg med at ledelsen ville ta det opp, men det ble ikke nevnt med et ord. Tøff nok? Wenche ville nødig være vanskelig. Hun slet med magesmerter og kvalme og visste at det hadde med overfallet å gjøre, men gikk på jobb. Hun ba om å slippe kveldsvakter, men dette ble stadig glemt. I tillegg følte hun seg trakassert av ledelsen for å ha kontaktet hovedverneombud og hovedtillitsvalgt. Og verre skulle det bli: Ett år etter overfallet ble Wenche møtt av knuste vinduer og en blodig og rebelsk pasient  på samme adresse som der hun ble overfalt.  Jeg fikk en kraftig reaksjon da jeg kom hjem, og kontaktet tillitsvalgt og verneombud igjen. Pleierne på PUH, som hadde kontor ved samme adresse, fikk krisehjelp, samtale med psykolog og psykiatrisk sykepleier. Da jeg ba min arbeidsgiver om å få samtale med psykiatrisk sykepleier, fikk jeg beskjed om å gå via fastlegen. Jeg ba arbeidsgiver om omplassering, men i stedet var svaret at du er så tøff, så dette klarer duª. Kan Yssen, kan jeg Først seks år etter overfallet kom vendepunktet.  Det var da Yssen-saken begynte å rulle. Jeg husker at jeg så Ingunn Yssen på tv og tenkte at kan hun, så kan jeg, forteller Wenche, som da hentet fram igjen den hvite permen med alle papirene, og kontaktet lege, psykolog og tillitsvalgte. Hun fikk diagnosen posttraumatisk stress, og LO-advokat Anne Lise Roland tok saken som nå er avsluttet.  Støtten jeg har fått fra hovedtillitsvalgt Gro Førre og fra advokaten jeg fikk oppnevnt av Fagforbundet, har vært uvurderlig, sier Wenche som i dag er erklært 35 prosent medisinsk arbeidsufør. Hun jobber 50 prosent stilling på en dagavdeling, og slik sett er livet på skinner. Men hun må leve med at livet aldri mer blir det samme, og at hun må kjempe sin egen kamp hver eneste dag.  Er det noe du ville gjort annerledes om du visste hvordan dette skulle utvikle seg?  Ja! Jeg burde blitt sykmeldt med en gang. Og burde vært tøffere og forlangt faglig hjelp. I stedet heiv jeg innpå Paracet for å klare meg. Men jeg syns jeg er god som ikke ga opp. Fagbladet 8/2009 > 15 WENCHES RåD TIL DEG SOM ER UTSATT FOR VOLD På JOBB " Ta vare på alle papirer. " Skriv ned alt som skjer fra dag e
n. " Din egen logg kan noen ganger kompensere for manglende dokumentasjon. " Kontakt verneombud og tillitsvalgt. " Gi ikke opp! fbaargang2009 fbseksjonSAM