HARD JOBB: Renovatører har en fysisk tøff jobb, og mange av dem får slitasjeskader som de mener skyldes arbeidsbelastninger. Nå ønsker Fagforbundet og faggruppa for renovatører å kartlegge yrket og dokumentere sammenhengen mellom jobb og helseplager. og i Sverige er det gjort en undersøkelse med skrittellere og pulsmålere som dokumenterer at renovatører har et fysisk krevende yrke. – Der arbeidsdagen for de fleste andre består av både hektiske perioder og roligere perioder der pulsen synker, viser den svenske undersøkelsen at renovatørene har høy puls så godt som hele arbeidstida. – Dette er imidlertid ikke nok som medisinsk dokumentasjon. Vi må derfor fortsette å kartlegge arbeidsbelastningene for å få en presis kunnskap om hvor problemene ligger, sier Hansen Heien. Fagforbundet har søkt EPSU (European federation of Public Service Unions) om penger til en nordisk undersøkelse for å se om det er mulig å dokumentere en sammenheng mellom arbeidsbelastninger og renovatørenes slitasjeskader. – Vi vil også be KLP om opplysninger om renovatørers gjennomsnitt- lige uførealder. Hvis den er lav, bidrar det til å styrke vår argumentasjon om at yrkesbelastninger og helseproblemer henger sammen, sier hun – Dette er en viktig sak for oss, og derfor vil vi prøve å samle mest mulig dokumentasjon, slik at vi har noe å argumentere med når vi tar den videre i systemet, sier Hansen Heien. Kommunene kan gjøre noe I mellomtida har Fagforbundets renovatører i Trondheim gjennomført en spørreundersøkelse. – Selv om den ikke holder som medisinsk dokumentasjon, viser undersøkelsen at arbeidsbelastningene for renovatører har betydning for helsa deres, sier Terje Christiansen. Han forteller også at Renholdsverket i Trondheim har satt i verk noen tiltak som etter hans mening har gjort arbeidsdagen lettere for renovatørene: – Bare noe så enkelt som å gi innbyggerne beskjed om å snu dunkene, slik at vi slipper å gjøre det, er en stor lettelse for oss. – I dag fins det kommunale forskrifter for renovasjon; det vil si at det er opp til hver kommune å sette i verk eventuelle tiltak. Hvis kommunene hadde brukt forskriften til for eksempel å sette en maksimumsavstand for dunken fra veien, ville det ha spart oss for mange skritt. Dette kan gjøres ved å differensiere renovasjonsavgiften, slik at den blir dyrere for hver tiende meter over maksgrensa dunken står fra veien, sier han. – I tillegg kan kommunen bruke dunker med lokk som kan åpnes fra begge sider. Da trenger vi ikke å snu på dem. Forskriften kan også forby dunker som må bæres ned trapper og opp igjen. – Hvis kommunene mener noe med å ha et godt arbeidsmiljø, og vil legge til rette for at de ansatte kan stå lenge i jobben sin, så må de begynne å se på slike tiltak, sier Christiansen. Fagbladet 8/2009 > 31 fbaargang2009 fbseksjonSAM