JOBBLIV Berit Rye Alder: 47 år Jobb: Barnehageassistent i friluftsgruppe Bosted: Ålesund Hobby: Dorthe og Ammehjelpen Rir inn i roen Hun hogger ved på jobb og rir på fritida; det blir det muskler av. Drømmen er å bli en galopperende bestemor. Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE Det blir lite grevinneanheng på Berit Rye. Det kreves armmuskler for å hogge ved og stelle hest. Arbeidsdagen tilbringer hun ute sammen med barna i friluftsgruppa i Fagerlia barnehage i Ålesund. Den ligger høyt oppe med utsikt til fjord og rikelig tilgang til natur. Friluftsgruppa er spesielt populær og har kø av barn som vil være ute hele dagen. Og kose seg rundt bålplassen utenfor det 16 manns store militærteltet. Teltet varmes opp av en vedovn. Det blir lunt nok til å kunne ta en tegnepause på spesielt kalde dager. Ikke bare barna liker seg her. Barnehageassistent Berit trives på 13. året. – Hvis det ikke var for friluftsgruppa, hadde jeg nok skiftet beite. Mye av den hektiske arbeidsdagen består av kommunikasjon med barna og kolleger; både den stille rundt bålet, og uendelige spørsmål om alt i naturen. Det er mye å undre seg over. Da er det deilig med rolige timer på fritida. Berit søker stillheten på hesteryggen. Tre ganger i uka mekker hun båsen til varmblodshesten Dorthe. Skyfler møkk, henter spon og vann, pusser utstyr og strigler Dorthe. Og rir lange turer i Emblemsfjellene. – Etter mange år med småbarn og oppfølging av fotballgærne sønner, er det deilig å ha tid og rom til mine egne greier. Det er avslappende å ri, i tillegg får jeg kick av en frisk galopp. Berit red mye som barn og ungdom, og ansvaret for og mestringen av en hest lærte henne å presse grenser og ga selvtillit. Samtidig har hun lært mye om kommunikasjon og samhandling. – Omgangen med hest har lært meg mye. Måten jeg er på. Om å være konsekvent, rolig og tålmodig. Ting tar tid, og det er helt greit, smiler hun. Berit er neppe et sofamenneske. For i tillegg til hestehobbyen, er hun leder for Ammehjelpen, der hun har vært aktiv i 15 år. Dessuten liker hun å komme seg på konserter, teater og lese bøker. Men hovedrekreasjonen er hest. Tre–fire timer tre ganger i uka. Målet er å galoppere langt inn i alderdommen. – Det fins en gjeng som kaller seg de galopperende bestemødrene. Det vil jeg bli når jeg blir stor. Tekst: TITTI BRUN Foto: PER EIDE Fagbladet 1/2010 > 67 fbaargang2010 fbseksjonHEL