OPPGAVELØSERE: Barnehagebarna Christina Rostad og Anders Olav Bye Lønvik på tur sammen med skolebarna. Sammen løser de bokstavoppgaver. GODT HUMØR: Prosjektleder Terje Ingvoldstad sørger for at humøravvikene ikke blir for store ved Lyngstad barnehage og skole. Her er han sammen med Sivert Breivikås, Kristian Fossum, Maren Grønnslett og Nora Wist. mot i høysetet. Oppmuntringsminister i Lucky Næroset, Tom Åge Myhren, sparket i gang prosjektet i Inderøy. Nærmere 100 mennesker møtte opp, og gjennom gruppearbeid kom det fram mange kreative forslag. Blant annet aktivitetspark, festivaler og LEskur på skolen. For hvert av prosjektene som settes i gang, lages en såkalt oppmuntringsplan. Den skal si noe om status for prosjektet. – Planen er forpliktende, enkel og lett forståelig, mener Ingvoldstad. En oppmuntringsplan er laget for LEskuret. Elevene bestemte hvor skuret skal stå, utforming og hva det skal brukes til. En tømrerlærling fra en av bygdas bedrifter har satt det opp som en del av fagprøven. 6. og 7. trinn har brukt mattetimene til å regne seg fram til at det går nøyaktig 523 elever inn i skuret hvis hele volumet utnyttes og gjennomsnittshøyden til elevene er på 1,40 meter. Elevene er involvert i hele prosessen. Slik får de en bedre forståelse av hvordan et slikt prosjekt kan iverksettes og gjennomføres. Utomhus-turer Hele bygda har omfavnet påfunnene. Det nyeste, symbolske påfunnet er en bålkjele som skal på vandring. – Alle i bygda trenger en svartkjele innimellom. Derfor plasserer vi den et sentralt sted i bygda hvor alle kan hente den og ta den i bruk. Vandrekjelen skal være et symbol på godt samarbeid og den gode samtalen som ofte kommer i stand rundt bålet, sier Mandal og viser fram en blank og foreløpig ubrukt kaffelars. Kjelen kan for eksempel bli med på Utomhus-turer. Et av målene er at barna skal kjenne bygda de vokser opp i og dens historie. Utomhus kombinerer mange fag. Her er historie, samfunnsfag, fysisk aktivitet, naturfag og kunnskap om nærmiljøet i skjønn forening. Trivsel og bolyst i bygda betyr mye for samarbeidet mellom barnehagen, skolen og foreldrene, mener far Terje Ingvoldstad. – Mange foreldre er blitt engasjert underveis. Ved å bruke humor skaper vi kreative unger. Med 600–700 innbyggere har vi ikke råd til å la være å samarbeide. Det gjelder å se ut over de firkantede planene, sier han. Han får støtte av rektor. – Alt vi gjør i dette prosjektet handler om å skape større helhet og bedre kvalitet i det som skjer i barnehagen og skolen. Det som skjer må oppleves meningsfullt for det enkelte barn. Så ofte som mulig må opplevelsene kunne knyttes til ting som er en del av hverdagen. I tillegg er en trygg forankring en forutsetning for å kunne å løfte blikket ut i den store verden, sier Mandal. > TRE RUNDT BORDET • Kvalitetskommuneprogrammet bygger på et aktivt samarbeid mellom politisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen. Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass. • Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. • Et hovedmål er å redusere sykefraværet. • Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut 2009. 140 kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør det over halvparten av landets befolkning. • Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennomgående bedre enn snittet i kommunene for øvrig. • Les mer om programmet på www.kvalitetskommuner.no 16 > Fagbladet 1/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR