FLEXID Flexid er et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Hovedmålgruppen er unge mellom 15 og 20 år. • Det har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i sin situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer • Kurset skal være et forebyggende Avgjørende anerkjennelse • • tiltak for å motvirke sårbarhet mot psykiske problemer, konflikter i hjem og samfunn, og gjengdannelse som følge av mangelfull integrering og opplevelse av rotløshet og mangelfull tilhørighet. Det er lagt opp til åtte samlinger over to år, og består av tolv ulike temaer. I Larvik kommune er kurset organisert ved Larvik Læringssenter som er ansvarlig for opplæring av nyankomne barn og voksne innvandrere og flyktninger. • Kurset er utviklet av Heidi Reif og Kjell Østby, fagkonsulenter ved Larvik Læringssenter, og psykolog Hildegunn Sarita Selle. • FLEXid er blitt arrangert siden år 2000, og nærmere 200 ungdommer i Larvik har vært med på hele eller deler av kurset. • Ti kommuner driver kurs i dag. Like mange står på venteliste for å komme i gang. • Erfaringene blir nå videreført i et prosjekt knyttet til grunnskolen. Heidi Reif er klar på at de som møter barn og unge er viktig. Noen av de unge har vært gjennom traumatiske hendelser. – Det er lett å tenke at bare de får psykologhjelp eller annen eksperthjelp, så ordner det seg. Men det fungerer ikke slik. Barna er inne hos terapeuten kanskje to timer i uka. Hvordan de da blir møtt av menneskene rundt seg, blir forstått, sett og hørt og anerkjent for den de er, er avgjørende. Reif forteller at psykolog Hildegunn Sarita Selle sier det slik: «Uten gode omgivelser, sosial støtte og meningsfylt hverdag gir terapi liten mening.» – Derfor er det viktig at assistenter, førskolepedagoger, lærere og andre i førstelinjetjenesten tenker over hvordan de kan være den personen som støtter barnet og ungdommen i et liv med ulike utfordringer. Setter ord på følelser Mange av ungdommene har flere flyttinger bak seg, mellom ulike land og etter at de kom til Norge. Den såkalte «flytteprosessen» er et av temaene på FLEXid-kurset. Hva skjer når de flytter? Hvordan oppleves det, og hvordan påvirker det den enkelte og familien? – Vi fokuserer på hvordan de bedre kan forstå hverandre. Gjennom temaet får de ord og redskap for å forstå egen situasjon og familiens. De lærer å beskrive og forklare for andre, forteller Kjell Østby. – Vi håper vi kan bidra til å være med og trygge deltakernes identitet. Gi dem en god virkelighetsorientering. Bevisstgjøre dem om problemer de møter nettopp fordi er i mindretall. Gi dem selvtillit til å takle dette, sier han. – Vi starter rekrutteringen om høsten. Da reiser vi rundt på ungdomsskoler og videregående skoler. Rekrutteringsfasen er viktig. Ingen er med uten at foreldrene er informert. Derfor arrangerer vi også foreldresamling. Foreldrene etterlyser ofte liknende kurs for sin egen del. Ikke bare englebarn – På kurset kunne vi si hva vi følte uten at noen ble sinte eller skulle korrigere oss. Vi har mange følelser SKAPER IDENTITET: Fagkonsulentene Kjell Østby og Heidi Reif lærer ungdom som Amira Ibrahim å se hvilke muligheter de har, og ikke fokusere på begrensningene. som vi trenger anerkjennelse for, sier Ibrahim. På FLEXid-samlingene kan ungdommene komme med hårreisende uttalelser uten at lederne går i clinch med deltakerne. Men blir hørt på en måte som gjør at de er villige til å få selvinnsikt. – Det er lettere å ta imot korreks fra ungdom i samme situasjon enn fra en voksen eller lærer. Etter møtene sitter vi ungdommene og diskuterer. Vi lærer av hverandre. Hun forteller at det oppleves litt som en splittelse mellom dem som har bodd i Norge lenge og dem som har vært her i kort tid. Jeg kan forstå og føle frustrasjonen til dem som har bodd her lenge. Noen av oss føler en slags uskreven plikt om å forklare situasjoner som oppstår. For noen er det litt flaut å bli sammenliknet med en person som er uvitende om ting som det er «normalt» å kunne i Norge, forklarer Amira Ibrahim. Hun syns at Heidi Reif og Kjell Østby ga mye av seg selv på kursene hun var på og lærte henne metoder å takle ulike situasjoner på. – Vi var ikke akkurat noen englebarn, men ikke så ille heller, ler Ibrahim. – At de gjør den jobben de gjør for oss, det setter vi enormt pris på. De var der alltid for å hjelpe oss med å kunne forstå tankene våre. For mange av oss var de og er fortsatt rollemodeller. Når jeg kommer opp i situasjoner, tenker jeg på hvordan de ville taklet dette, sier Amira Ibrahim. Fagbladet 1/2010 > 33 fbaargang2010 fbseksjonKIR