DEBATT > ELDREOMSORG Trengs flere enn leger I Fagbladet 8/2009 etterlyser Stein Husebø kompetanseløft i eldreomsorgen gjennom fagutvikling og forskning ved sykehjemmene. Jeg er enig med Husebø i at fagutvikling og kompetanseløft i sykehjemmene ikke er den eneste, men en meget viktig del i å bedre eldreomsorgen. Vi skiller oss i oppfatningen om hvordan dette bør skje. Husebø sier det er viktig å øke legeinteressen og legekompetansen på sykehjemmene, og peker på at det er 1,5 pasienter per lege på et sykehus, mens det kun er ett legeårsverk per 150 pasienter på sykehjem. Det virker som om Husebø tror at leger klarer seg alene på sykehusene. Legene trenger sykepleiere for korrekt rapportering og observasjon av pasientens problem både på sykehus og i sykehjem. Man kan ansette så mange leger man vil på sykehjemmene, men uten en fast og kompetent sykepleiergruppe kommer legene i beste fall til å sitte på sine kontorer og bedrive sin forskning i isolasjon. Dermed kommer ikke legens kompetanse sykehjemsbeboeren til gode. Husebø sier at innleggelser og dødsfall på sykehus kan unngås blant sykehjemsbeboerne hvis det fins leger døgnet rundt som kjenner pasientene. Hvis det hadde vært et fast team av sykepleiere, hjelpepleiere (og leger) ville færre sykehjemsbeboere dø på sykehus til en samlet sett lavere kostnad for samfunnet og til lavere psykisk og fysisk belastning for pasientene. Kompetanseløftet innen eldreomsorgen gjennomføres mest effektivt ved at kompetansenivået til sykepleierne på syke- hjemmene løftes. Nøkkelen til en mer effektiv eldreomsorg er at det bygges opp gode fag- og forskningsmiljøer i sykehjemmene der sykepleiere kan jobbe med de tingene de er utdannet til. I dag er det ikke slik. Denne faggruppen brukes i stor grad til andre oppgaver enn klinisk sykepleie. Resultatet er at sykepleiere søker seg til sykehusene når de er ferdigutdannet og ikke til sykehjemmene. Det trengs en økt kompetanse blant personalet for at de adekvate arbeidsoppgavene skal skje til riktig tidspunkt. Men det er ofte en lav bemanning og en lav språkkunnskap blant dem som jobber i pleien, noe som medfører at kompetansen forblir lav, og dermed blir pleien av den eldre lett utilstrekkelig. Det trengs personer som har kompetanse til å ta ansvar for de stadig mer syke beboerne på sykehjemmene. Foto: Per Flakstad Sykehjemmene bruker i stor grad deltidsstillinger som gjør at mange sykepleiere jobber for halv maskin mot sin vilje. Når en sykepleier i tillegg kan se seg om etter bedre betalte og mer attraktive jobber, er resultatet at bemanningsbyråer dekker underskuddet av sykepleiere på sykehjemmene. Det gir svak kontinuitet og et dårlig medisinsk og sykepleiefaglig tilbud for beboerne. Vilkårlig innleid personal kan løse problemer på kort sikt, men leder til langsiktige store problemer i kontinuiteten og tilbudet for pasientene. Husebø mener at frivillighetssektoren bør utnyttes i større grad. Dette er nødvendig for å gjøre noe med det at mange eldre som bor på sykehjem føler seg ensomme. Men det krever fagpersonal og tid for å veilede, utdanne og hjelpe de frivillige til å klare sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte. Denne kunnskapen er nødvendig for å forstå hvorfor den eldre gjør som hun eller han gjør eller bare for å kunne føre samtaler. Ikke minst gjelder dette innen demensomsorgen og alderspsykiatrien. Dette krever en fast personalgruppe som kjenner beboerne og som kan veilede og undervise de frivillige. Det er et varierende pleietilbud ved sykehjemmene. Nattetid, helger og til dels kvelder er det få fagutdannete på de fleste sykehjemmene. Dette medfører ofte at personer uten helseutdanning får ta avgjørende beslutninger som de ikke kjenner konsekvensene av. Det er heller ikke uvanlig at en sykepleier har ansvar for 100 pasienter kveld-, nattetid og helger. Hun/han kan ikke utføre sitt yrke innen helsefaglig forsvarlige rammer. De eldre blir like ofte akutt syke og dårlige på kvelder, helger og netter som på ukedager. I en undersøkelse av Econ for    > Fagbladet 1/2010 > 53 ORGANISASJON Æres den som æres bør! Jeg var deltaker på Fagforbundets landsmøte, og jeg føler meg privilegert som ble vist den tilliten å få være delegat. Et arrangement av dimensjoner, som krever mye av mange. Skal alt gå knirkefritt, krever det god planlegging og intenst arbeid under gjennomføringen. Resultatet ble også kjempebra. Det ble sendt stor takk og hederlig omtale til alle som bidro til at møtet ble så bra som det gjorde. Dette var selvsagt på sin plass, og vel fortjent, men jeg ble sittende igjen med en følelse av at noen ble glemt. Tankene går til alle dem som har holdt hjulene i gang mens DELEGATER: Engasjerte medlemmer kunne delta på landsmøtet takket være at noen tok støyten hjemme og på arbeidsplassen. landsmøtet pågikk. Noen som fikk ekstra å gjøre på arbeidsplassen, den tillitsvalgte som måtte trå til litt ekstra, eller alle de hjem som måtte være uten et familiemedlem. Uten dette korpset i bakgrunnen, hadde nok heller ikke vårt høyeste organ blitt hva det ble. Så jeg tar meg den friheten og sender en stor takk til alle som tok ansvar der hjemme den tiden landsmøtet pågikk. Uten alle dere hadde dette ikke latt seg gjennomføre. Hjertelig takk til dere alle! Ærbødig hilsen Siri Øymoen, leder SST i Aust Agder fbaargang2010 fbseksjonKIR