FUNKSJONSHEMMET: Mats Bendiksen (27) forteller studenter fra Romsdal videregående skole hvordan det er å sitte i rullestol. I bakgrunnen Terje Hermansen (34) som har aids. Lån en levende bok – Jeg tenker ikke så mye positivt om asylsøkere, sier Ingrid Røskard (16), helse- og sosialelev ved Romsdal videregående skole. Hun, og resten av klassen, har akkurat ankommet Høgskolen i Molde hvor de skal låne levende «bøker» de har fordommer mot. Tekst og foto: TINE SOLBERG JOHANSEN Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek er på bussturne rundt om i Norge. «Bøkene» til utlån er en asylsøker, en hiv-positiv, en funksjonshemmet og en kvinne som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Ideen med å la vanlige mennesker låne et menneske de har fordommer mot, har sin opprinnelse i Danmark. Norsk Folkehjelp tok konseptet til Norge i 2003. Gjennom samarbeid med Fagforbundet har arbeidsplasser, ungdomsgrupper og organisasjoner fått møte sine egne fordommer ansikt til ansikt. På Menneskebiblioteket kan en spørre bøkene om akkurat det en ønsker, så lenge bøkene leveres tilbake i samme mentale og fysiske stand som de ble lånt ut. – Jeg har et asylmottak like ved der jeg bor, og det har vært mye styr med det. Beboerne har stjålet sykler og sånn, forteller Ingrid. Venninnene Elise Jørstad (16) og Marita Klokseth (16) nikker. Funksjonshemmet bok Bibliotekar Kjersti Hafsås Svensli (30), ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Nesset, deler Ingrid og resten av klassen inn i små grupper som hun sender til et stille hjørne med hver sin bok. Kjersti hjelper til med Menneskebiblioteket i Molde både på grunn av sitt verv i Fagforbundet og sitt engasjement for å få bukt med fordommer. Ingrids første lån er boka Funksjonshemmet. Mats Bendiksen (27) fra Bergen har vært avhenging av rullestolen sin hele livet. – Jeg lurer på om du føler at du har et like fullverdig liv som oss som kan gå? spør Greta Thiru (16). – Ja, til de grader, svarer Mats. – Jeg gjør stort sett de samme tingene som du gjør i hverdagen. Det er selvfølgelig et par ting jeg ikke kan gjøre. For eksempel kan jeg ikke spille fotball. Men jeg kan gå på kino, jeg kan gå på skole, jeg kan reise. Jeg kan gjøre alle disse tingene alle andre gjør, men kanskje jeg må gjøre det på en litt annen måte, forteller han. Ikke syns synd på Det blir helt stille blant helse- og sosialfagsjentene. Mats forsøker å få sette i gang samtalen igjen. – Hva tenker dere hvis dere ser en som sitter i rullestol på gata? Lurer dere på hvorfor han sitter i rullestol? – Ja. Og så er det liksom synd på ham da, sier Ingrid. Flere av de andre jentene nikker. – Ok, da holder vi den, sier Mats. – Jeg kan si deg én ting med en gang. Det er ikke synd på meg. Jeg har det fantastisk godt. Jeg har et stort nettverk av venner som jeg tilbringer mye tid med. Så jeg tror ikke du skal tenke at det er synd på en som sitter i rullestol, sier han. – Kan du stifte familie da? spør Greta. – Det håper jeg da. Jeg har ikke dame i dag, så jeg må jo finne meg en først, smiler Mats. Alene i Norge Bibliotekar Kjersti varsler at lånetida er ute. Neste lån for Ingrid, Greta og resten av jentegjengen er en asylsøker. De setter seg i ring rundt Fuad Adam (27) fra Somalia som nå bor i Molde. – Hvorfor kom du til Norge, egentlig? spør Greta. – Jeg kom til Norge fordi vi ikke har fred i Somalia. Det har vært krig der siden jeg var sju år. Nå er jeg 27, svarer han. – Har du fortsatt kontakt med familien din i Somalia? spør Ingrids venninne Tove. – Nei, svarer Fuad. Han tar en kort pause. 56 > Fagbladet 1/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR