AKTUELT VEL BLÅST: Tine Kristoffersen (t.h.) frontet datasikkerhet og personvern på forbundets landsmøte i november. IT-praksis en sikker vei til jobb Vaktmester, lege eller sykepleier. Som driftsansvarlig for dataparken på en videregående skole, er han ofte en reddende engel. På et lite rom fylt av kabler, tastaturer og dataterminaler sitter Thomas Andresen. Han ble ferdig med IKT yrkesfagutdanning for halvannet år siden og sitter nå med operatøransvaret for dataparken på Foss videregående skole i Oslo. – For meg var IKT driftsfag (heter nå IKT servicefag) midt i blinken. Jeg var i ferd med å bli skolelei og så etter en utdanning som inkluderte praksis, ikke bare teori. Høgskoleutdanning var ikke noe for meg. Jeg ønsket meg en jobb så snart som mulig. I dag har han dataansvaret for 700 brukere, både lærere og elever. Stort ansvar – Du må kunne forstå IT-språket, men også språket til dem som ikke er datakyndige. De bruker ofte et litt mer klønete språk for å forklare dataproblemene. Ofte jobber han preventivt, det vil si at han prøver å demme opp for problemer som kan oppstå, for eksempel hindre at nettverket går ned. For da blir det bråk. I tillegg hjelper han brukerne med ting de ikke forstår. Også ansvaret for den langsik- DRØMMEJOBB: – Blant søkerne til jobben som IT-ansvarlig var både folk med høgskoleutdanning og yrkespraksis. Det avgjørende fortrinnet mitt var praksis fra en videregående skole, forteller IT-operatør Thomas Andresen. tige planleggingen av IKT-plattformene på skolen er Andresen sitt. – Jeg følger med på når det lønner seg å oppgradere, slik at utstyret ikke blir for fort utdatert. Samtidig bør det heller ikke være for mye nytt på en gang, siden det betyr mye opplæring og kursing. Travelt i perioder Til tider kan det være ganske travelt, for eksempel når jeg oppgraderer systemene. I IT-bransjen må du regne med å jobbe en del når andre ikke jobber, siden færre er tilknyttet datanettverket da. Det vil si på ettermiddagen, kvelden og tidlig på morgenen. – Av og til går det for langt. Harde krav til tilgjengelighet er noe IT-bransjen sliter med. Men det blir forhåpentligvis strammet inn av fagbevegelsen. Praksis er viktig Å få jobb var ikke vanskelig. Fremdeles er det et underskudd på arbeidskraft i IT-markedet. Det er behov for nye folk både fra høgskoler og med fagbrev. Andresen tror det er lettere å få jobb i storbyene enn i distriktene. En del steder holder det med realkompetanse for å få seg jobb, men på Foss videregående skole var fagbrev minstekravet. – Hvor du tar praksisen din, har nok en del å si for hvor du får jobb etterpå. Blant søkerne var både folk med høgskoleutdanning og yrkespraksis. Det avgjørende fortrinnet mitt var nok at jeg hadde jobbet på en skole tidligere, forteller Andresen, som selv praktiserte i to år på Elverum videregående skole. Relevant utdanning Fagene under IKT-utdanningen stemte godt overens med behovene i yrkeslivet. For eksempel kommunikasjonsfaget som gir et innblikk i media. Og opplæring i drift av servere og nettverk. – Jeg likte best de fagene hvor jeg kunne sitte med praktiske oppgaver på datamaskinen, forteller Andresen. Et problem trekker han fram. – Rådgivere plasserer ofte elever som ikke vet hvilken utdanning de ønsker på IKT-faget. For glad i datamaskiner er jo de fleste. Dermed ender en del uinteresserte opp på denne utdanningen uten at de fullfører hele løpet, sier Andresen. Tekst og foto: VEGARD VELLE Fagbladet 1/2010 > 29 fbaargang2010 fbseksjonKON