snittstemperaturen ha økt mellom fem og ti grader. I så fall har vi hatt en temperaturutvikling i løpet av 100 år som tilsvarer utviklingen på tre millioner år i tidligere tidsperioder, fortsatte Drange. Varmere og våtere Som eksempel på utviklingen trakk han fram hetebølgen i Mellom-Europa sommeren 2003, da mellom 60- og 70.000 mennesker døde. Foto: Knut Arne Aarset, Scanpix til å bli varmere. Og det er bare begynnelsen, sa Drange. I Norge kommer temperaturen til å øke mest om vinteren, slik at den blir kortere. Samtidig vil nedbøren øke på en slik måte at perioder med voldsomt regnvær kommer tettere. Dette kommer til å gi flomskader og økt fare for jordskred flere steder i landet. I tillegg venter forskerne at havet stiger, men effekten av dette dempes noe fordi landjorda også hever seg. – Under istida ble landet trykket ned, og BEREDSKAP: Selv om klimautslippene reduseres, vil utviklingen gå sin gang, i alle fall de neste 20–30 årene. Derfor er det viktig både å redusere utslippene og samtidig planlegge en beredskap for klimaendringer. siden har det steget svært sakte oppover igjen. Problemet nå er at havet vil stige mer enn landjorda. For Norges del venter vi en havstigning på mellom 20 og 75 cm, sa Drange. – Mange steder vil dette føre til problemer, særlig i områder som også ligger ved utløpet av store elver – for eksempel byer som Fredrikstad og Halden som får flomvannet i tillegg. Endringer uansett Uansett om klimautslippene reduseres, vil utviklingen gå sin gang i flere tiår, i alle fall de neste 20–30 årene, ifølge Drange. – Grunnen er at CO2 blir værende i atmosfæren lenge, og at det er en treghet i naturens systemer som gjør at effektene av reduserte utslipp først kommer etter mange år, sa Drange. – Derfor er det viktig at kommunene ikke bare tenker på hvordan utslippene kan reduseres, men at de allerede nå begynner å forberede seg på de klimaendringene som vi vet kommer de neste tiårene, fortsatte han. – Vi må tilpasse oss nå, om noen år kan det være i seneste laget. Blant annet må vi forberede alternative vannløp for flomvann, og kritiske installasjoner og elektriske anlegg bør flyttes opp fra kjellerne. Det ville i alle fall være en fornuftig start, sa Helge Drange. Seniorrådgiver Kjersti Gjervan i Enova kunne på konferansen fortelle at 330 kommuner har søkt om økonomisk støtte til å lage energi- og klimaplaner fram til desember i fjor. Innen 1. juli i år må alle landets kommuner ha dette som en del av sin kommuneplan, og klima- og energiplanene skal blant annet ha et konkret handlingsprogram. Enova har laget to veiledere til dette arbeidet. Den ene er ganske generell og sier en del om hvorfor klima- og energiplaner er    > – Samtlige somre fra rundt 2050 kommer Fagbladet 1/2010 > 33 fbaargang2010 fbseksjonSAM