Foto: Per Flakstad viktige. Denne er i første rekke beregnet på beslutningstakere i kommunene. Den andre er for faglig fordypning og beregnet på kommunenes administrasjon som en form for «kokebok» når de skal gå i gang med denne delen av kommuneplanen. Langsiktig politikk Professor Petter H. Heyerdahl ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås har klare ideer om hvordan det er mulig å utnytte energiressursene slik at vi får en mer bærekraftig utvikling. – Blant annet er det viktig med en langsiktig politikk som har trygge og forutsigbare rammebetingelser for bærekraftige energikilder som for eksempel bioenergi, sa Heyer- dahl. Han er ikke begeistret over regjeringens stopp for avgiftsfritak på biometanol, først og fremst fordi han mener det skaper utrygge og uforutsigbare betingelser for dem som ønsker å satse på alternativ energi. – Sverige har gjort noen vellykkede grep. De la lave avgifter på fossilt brensel, og økte dem forsiktig. På den måten skjønte næringslivet at det ville være lønnsomt å omstille seg til for eksempel bioenergi, samtidig som avgiftsøkningen har kommet såpass langsomt at de har rukket å omstille seg uten altfor store problemer, sa han. Transport på «grønn» strøm Heyerdahl brukte mye tid på å snakke om transportsektoren, som er en storforbruker FORSTÅR IKKE ALVORET: Arild Vatn ved Universitetet i Ås er redd for at folk må vasse i vann til knærne før de forstår alvoret i klimatrusselen. av fossilt drivstoff. Statistikken viser at over 80 prosent av alle kjøreturene våre er på under to mil, det vil si at de uten problemer kunne ha vært kjørt med elbiler. – Vi må få transporten over på strøm, men ikke en hvilken som helst strøm. Den må enten komme som elektrisitet fra bærekraftige fornybare kilder eller fra den strømmen du ikke lenger bruker på oppvarming, mener professoren. – Det vil si at vi gjennom enøk-tiltak sparer energi til oppvarming, og i stedet frigjør den til transport der vi får en mye høyere effekt. I en slik sammenheng er den energien vi ikke bruker på oppvarming den som har størst verdi, sa Heyerdahl. – Fagbevegelsens nye utfordring AU-medlem og leder for Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, tok utgangspunkt i forbundets nye handlingsprogram, og fortalte at kapitlet om miljø var det som ble mest endret og utvidet på landsmøtet i november. – Dette viser blant annet at fagbevegelsen nå har tatt klimatrusselen inn over seg, og ønsker å bidra med utgangspunkt i sine verdier og sine holdninger. – Miljø og klima er blitt vår utfordring, på samme måte som tariff og arbeidsvilkår alltid har vært det, sa han. Stein Guldbrandsen trakk fram to eksempler på hvordan fagbevegelsen kan bidra. I Nedre Eiker kommune i Buskerud har de hatt stor suksess med å la verneombudene ha ansvar også for det ytre miljøet, og drive opplæring og «vedlikehold» i forhold til miljøsertifisering. I Fredrikstad får sju busser fra Borgbuss sitt biogass-drivstoff fra det interkommunale reno- vasjonsanlegget. Merkostnaden for en av bussene, i forhold til å kjøpe en dieselbuss, er sponset av Fagforbundet. Bussen ble blant annet vist fram i forbindelse med klimaseilasen fra Oslo til toppmøtet i København i desember. – Det er viktig å skape engasjement ute blant medlemmene og på arbeidsplassene. Det er der de vet hvordan virkeligheten ser ut, og det er der mange gode ideer fins, sa Stein Guldbrandsen. 34 > Fagbladet 1/2010 fbaargang2010 fbseksjonSAM