> FAKTA • Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) forekommer hos om lag ti prosent av voksne personer. De typiske symptomene er hoste, oppspytt, hyppige luftveisinfeksjoner, tung pust og redusert fysisk yteevne. Kols omfatter de to sykdommene kronisk bronkitt og emfysem. • Median tilsvarer den midterste verdien dersom du har en rekke tall. • CPR er forkortelse for C-reaktivt protein, gjerne kalt hurtigsenkning. Proteinet brukes som diagnostisk verktøy fordi CRP-nivået øker ved infeksjoner. Høyt CRP-nivå (over 50mg/dl) indikerer en bakteriell infeksjon, og personalet kan slå den tilbake med antibiotika. MULIG: – Personalet på alle sykehjem må daglig håndtere pustebesvær. Med økt kompetanse er det mulig å unngå de aller fleste innleggelser på sykehus, sier Marit Brekke og Anne Johannessen. – Arbeidet med prosjektet har likevel hatt store ringvirkninger for de andre avdelingene. Vi har hatt undervisning som har vært åpent for personalet på andre avdelinger, og personalet ringer oss fra de andre avdelingene når de har behov for det. Alle ser at kolspasientene har fått det bedre etter at kompetansen blant personalet ble høyere. Jeg tror derfor alle etter hvert har fått et eierforhold til det. Stephan Sudkamp har holdt en rekke foredrag også på andre sykehjem som har vært interessert i å lære mer om kols. – Det er begrenset hvor mye jeg har kapasitet til å være andre steder, men alle som er interessert, får tilsendt veilederen vår, sier han. Alle får opplæring De tre tror ikke den kompetansen de tilegnet seg i forbindelse med prosjektet, vil gå i glemmeboka. – Vi driver avansert behandling med moderne utstyr. Når vi får inn nye apparater, demonstrerer vi dem for ansatte ved andre avdelinger. Dessuten får alle nyansatte og vikarer opplæring i observasjon, vurdering og behandling av kolspasienter, forteller Anne Johannessen. – Siden alle pasienter er forskjellige, er det ikke nok bare å kjenne utstyret og teorien. Vi må også kjenne hver enkelt pasient for å gi optimal behandling. Da er det en stor fordel at vi er på et sykehjem hvor vi kjenner pasienten godt før vi må gripe inn, sier hun. Det er særlig viktig i forhold til pasienter som også lider av en demenssykdom. De får ofte angst ved pustebesvær uten at de kan gi uttrykk for det. Men Eva Schmidt kan bekrefte at også for henne er det en fordel å kjenne dem som behandler henne. – Jeg ble stressa når jeg måtte ta drosje til sykehuset. Og det er noe helt annet å være i kjente omgivelser med kjente folk enn å komme inn på et sykehus, sier hun. OPPMERKSOMME: – Vi er blitt flinkere til å observere endret helsetilstand hos kolspasientene. Dermed kan vi gripe inn tidlig, og vi har redusert antall alvorlige anfall betraktelig, sier Stephan Sudkamp. Tips ved pustebesvær Tidlig og riktig observasjon, vurdering og behandling bidrar til å begrense pustebesvær hos kolspasienten. Ved effektiv intervensjon kan personalet redusere alvorlighetsgraden og varigheten på et anfall. Noen strakstiltak ved tegn til respirasjonsproblemer: • Observer og registrer pustefrekvens og – lyder, allmenntilstand og hudfarge. • Finn riktig hvilestilling for pasienten. • Legg en kald klut på pasientens panne. • Åpne et vindu. • Gode hvilestillinger som kan bidra til redusert pustebesvær: • Sittende: Begge beina på golvet, litt fra hverandre. Albuene hviler på knærne eller på ei pute plassert på et bord foran pasienten. Hodet kan hvile i hendene. En pasient som sitter, bruker 25 prosent mindre energi på å puste sammenliknet med en pasient som står. • Stående: Pasienten kan lene seg framover mot en vegg. • Liggende: Hjertebrettet må heves til mellom 30 og 45 grader for at pasienten skal kunne bruke respirasjonsmusklene best mulig. Tipsene er hentet fra Veileder for bruk i akutt situasjon for pasienter med respirasjonsbesvær, Tasta sykehjem 2008. Flere tips på www.lungenettet.no 34 > Fagbladet 2/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL