TEMA BARNEFATTIGDOM 12 > Fagbladet 2/2010 «Forskning viser at fattige barn også har lett for å bli fattige voksne.» Siden 2004 har staten bevilget tilskuddsmidler til et utvalg kommuner og bydeler med stor andel fattige barn. I 2008 ble det bevilget 26 millioner kroner til slike tiltak, fordelt på 51 kommuner. Pengene har blitt brukt til leksehjelp, støtte til kontingenter og utstyr, sommerleirer og familieturer. Noen kommuner har også opprettet egne utstyrsbanker i regi av idrettslagene, der familier kan låne utstyr til sportsaktiviteter for barna. Det meste av hjelpen blir kanalisert gjennom barnevernet og sosialkontorene. Spørsmålet er om den når fram til dem som trenger det mest. Skjuler fattigdom – Barn er verdensmestere i å skjule fattigdom, sier Marianne Borgen, som er Redd Barnas programsjef i Norge. – Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier forteller kanskje ikke hjemme at de er invitert i bursdag, fordi de vet at de ikke har råd til presang. De spør ikke engang om lov til å få være med på klasseturen, de bare sier de har vondt i magen den dagen. De sier heller ikke noe om at de gjerne vil begynne i korpset eller på fotballen. Og da blir det heller ikke sendt noen søknad om tilskudd til kontingent. Spør barna I et samfunn der mer og mer av barnas aktiviteter er organisert gjennom skolefritidsordninger, idrettslag og kulturinstitusjoner, koster det i økende grad penger å leke med andre barn. Dermed fører fattigdommen til sosial eksklusjon, mener Borgen. Og derfor må tiltakene mot fattigdom ikke bare handle om å få foreldrene i arbeid, men også om å få barna i aktivitet. For å finne ut hvilke konsekvenser barna opplever av familiens fattigdom, er vi nødt til å begynne å lytte mer til barna selv, sier Borgen. – De ansatte på Nav-kontorene må begynne å snakke med barna, ikke bare telle dem. De må spørre dem hva de mangler og hva de ønsker seg. De må ta barna på alvor og se på dem som fullverdige brukere av våre tryg- deytelser, ikke bare som vedheng til sine foreldre. Når Marianne Borgen sier dette til ansatte på sosialkontorene, blir hun møtt med reaksjoner. Noen sier de UTFORDRING: Målet med boka «Barnefattigdom» er å bidra til større forståelse og oppmerksomhet rundt denne økende utfordringen. Både forskere og fem fattige ungdommer er med på å sette temaet høyere på dagsorden. ikke er trent på å snakke med barn. Andre sier de vil skjerme barna fra familiens problemer. – Det er helt misforstått. Man skjermer ikke barna ved ikke å ta dem på alvor. Man påfører dem en tilleggsbelastning. Barn er så lojale mot familien, at hvis vi ikke spør dem, får vi ikke vite noe. Disse barna står ikke og banker på døra til kulturskolen eller idrettslaget. De spør ikke hjemme engang – de vet at pengene ikke fins. Lindrende tiltak Idretten og kulturlivet selv må også bli flinkere til å få med disse barna, mener Borgen. – Man kan innføre kulturkort og stipender. Det er mye penger i idretten. Noen av disse pengene burde kanskje skyves nedover slik at man klarer å inkludere flere enn i dag. Lindrende tiltak, kaller Redd Barna dette. Det er tiltak som lindrer smerten ved å være fattig, men de fjerner ikke fattigdommen. Likevel er fritidsaktiviteter viktig også i et mer langsiktig perspektiv, mener Tone Fløtten. – Det å kunne delta i samfunnet gir ikke bare barna et bedre liv her og nå, det legger også grunnlaget for framtidig læring. Noe som kan gjøre det lettere å løfte disse barna ut av fattigdom når de blir voksne. For forskningen viser nemlig ikke bare at tallet på fattige barn i Norge har økt det siste tiåret. Den viser også at fattige barn har lett for å bli fattige voksne. Framtidsplaner Akkurat den statistikken har ikke Line tenkt til å bli en del av. Hun har framtidsplanene klare. fbaargang2010 fbseksjonKIR