følgelig har det vært tunge stunder, men ingen traumer. Prøvelser styrker, dem har jeg tatt med meg og gått videre, sier Elin. Det tyder på vel investert tid i tankearbeid over strykebrettet. Hun er vant med ansvar og ble tidlig selvstendig. Oppvokst på gård med både ku, hest og høner, og vant til å delta i å få heimen til å gå rundt. Med en to år eldre storebror. Da hun var åtte år, ble hun storesøster til en guttebaby. Faren døde da hun var 23 år. Moren var mye borte fordi hun er født med en hoftefeil som har krevd mange operasjoner og langvarige fravær. 17 år gammel blir Elin gravid. Og føder alene inne på sykehuset. – Jo da, det var tøft. Men ingen var med på fødslene på den tida. Så er det tydeligvis ikke mer å si om den siden av saken. For alt gikk jo så bra. Allerede den gangen hadde Elin organisert seg og tatt grep om situasjonen. Hun hadde søkt og fått plass på husmorskolen. Det var nemlig tilknyttet et barnehjem som praksisplass for dem som gikk på barnepleielinja. – Elin var voksen da hun var 14 år, sier mora. NOEN ÅR SENERE treffer hun ektemannen. Han er far til ei jente, og sammen får de en sønn til. Sammen har de lyttet til hennes bluesrock, og danset til hans dansepop i over 30 år. Og det er ektemannen tempera- mentet går mest ut over. For det renner jo over av og til. – Svarte Anton, smeller det da. De fleste mener nok at det er et akseptabelt bannord. Men Elin rynker ørlitegrann på nesa og bedyrer at hun «Prøvelser styrker, dem har jeg tatt med meg og gått videre.» veldig sjelden banner. Og hvorfor uttykket da blir Svarte Anton har hun faktisk ingen anelse om. Men jo da, det hender følelsene tar styringa en liten stund. Særlig når hun i hodet har en klar plan for hvordan noe gjøres best. Da er hun ikke alltid like klar for at andre også har hoder som legger planer. Da kommer den lunefulle krepsen fram og vips gjemmer hun seg inn i skallet. Da er det godt å ha et strykebrett eller strikketøy i nærheten. – Da angrer jeg meg sånn etterpå. Men jeg er ganske god på å si unnskyld. Tror jeg. TILLITSVALGT har hun vært siden hun startet som hjelpepleier på sykehuset i Levanger i 1975. Det har bare ballet seg på. Parallelt med praktiske verv på alle nivåer både i Norsk helse- og sosialforbund og etter hvert i Fagforbundet, har hun fylt på med et BI-fag i økonomi og ledelse. Hun fins ikke tallredd. Kombinert med en glede over utfordringer og stor sans for orden, så vil den nye finansministeren nok mestre også denne oppgaven. Problemet blir å finne fritid til å kose seg med mann, barn og barnebarn, mor og svigermor. Men med god planlegging så går alt. Også å ikle seg kabrioleten, lufte topplokket og svinge innom bluesfestivalen på Hell. Og møte venninneklubben. Men om hun ikke har fått fartsbøter, så har hun fått en god del bøter for overtredelse av Jeger- og stjernevedtektenes forbud mot jobbsnakk. 50 kroner hvis man er den som begynner. Og 50 kroner hvis man er så dum å følge opp andre. Det blir fort penger i foreningskassa av slike regler. Særlig når alle sju medlemmene jobber med tillitsvalgtarbeid. Et sted skal damene være privatpersoner. Et fristed må det være når man har valgt en livsstil som engasjerte samfunnsdeltakere. SÅ FÅR DRØMMEN om spanskkurs og korsang omdisponeres i målprosessen for langtidsplanlagt budsjettering av tidsressurser. Kort sagt; legges på is. Uansett vitner Jeger- og stjernevedtektene om kreativitet i forhold til å skaffe inntekter. Det blir interessant å se hvilke utslag det får når hun nå tar hånd om Fagforbundets finanser. Heldigvis sier ryktet at hun alltid holder god orden og betaler sine bøter i tide. Og med et smil. 22 > Fagbladet 2/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR