I Madamløkken barnehage i Oslo får barna være seg selv. Men norsk skal de lære seg – før skolestart. Og et godt utviklet morsmål er viktig for å få til det. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGULFoto: ERIK M. SUNDT Rikt språk med morsmål og norsk Seks barn i Solstua avdeling på Madamløkken barnehage i Oslo har satt seg godt til rette langs veggene i det lille rommet hvor de skal ha samling. Sola lyser inn gjennom vinduet, og Sheroz på fem år forteller at det er han som har skrudd på sola for han bor høyt opp i etasjene i blokka si. Linn Evy Topuz er pedagogisk leder og skal fortelle dem en helt ny fortelling. Hun plukker ut en rekke fjell fra en stor kurv hun har med seg. Himalaya-fjellene har barna laget selv, og de vet at det er Mount Everest som er det høyeste av dem. – Disse geitene elsker å klatre i fjellene. Og nå skal de dra på piknik. Hva betyr det? spør Topuz. Arm etter arm går i været, og Sheroz forteller at det er å sole seg, roe seg og spise mat. Fortellingen om geita Jacob som er redd for å klatre i fjellene og heller vil være sammen med sauene nede på den grønne gressletta, får fram både latter og spenning. Det viktigste er ikke at geita er geit og sauen er sau, eller om de bor oppe i fjellet eller nede på gressletta. Og hvorfor ikke det? – Fordi de er venner, roper Alina, Anna, Piravin, Sheroz, Abisha og Shekina i kor. Slanger eller humler? – Det er viktig å lære seg norsk. På samlingene er det barn med mange forskjellige språk, men det norske språket har de felles. Gjennom fortellingene og samtalene får de et felles grunnlag for å utforske, leke og noe å snakke om, forteller Linn Evy Topuz. På samlingen snakker barna rundt konkreter i en lekekontekst i små grupper sammen med en voksen. Her er samtalen sentral.    > FORSTÅELIG: Skiltet på norsk, tamil og urdu er det første som møter en i Madamløkken barnehage. Styrer Marit Sivertsen og pedagogisk leder Linn Evy Topuz er stolte over arbeidsplassen sin. Fagbladet 2/2010 > 31 fbaargang2010 fbseksjonKIR