bydelen gir språkstøtte til. Barnehagene i bydelen har gratis kjernetid som innebærer at alle fire- og femåringer får fire timer gratis hver dag, delfinansiert av statlige midler. Bydelen har ansatt to migrasjonspedagoger, to språkpedagoger og flere tospråklige assistenter. Boka «Lær meg norsk før skolestart!» og Språkpermen ble utgitt første gang i 2009 og trykkes nå i nytt opplag. – Det er ikke en teoribok, men en praktisk bok, som bygger på gode barnehagetradisjoner som å lese høyt for barn. Å lese for barn er noe av det mest språkstimulerende man kan gjøre, sier Margareth Sandvik. Hun har skrevet boka sammen med Marit Spurkland. De to forskerne og forfatterne er henholdsvis førsteamanuensis og førstelektor ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo, og de har samarbeidet med bydel Bjerke i prosjektet – Språkpermen er utviklet for å være til hjelp og støtte i tospråklige barns språkutvikling, og er ikke et normert kartleggingsverktøy, understreker Margareth Sandvik. Tekst og foto: SIDSEL VALUM NYTT VERKTØY: – Vi kjenner ikke til andre verktøy som beskriver utvikling av morsmål, sier migrasjonspedagog og prosjektleder i Bjerkeprosjektet Sigrunn Skretting om Språkpermen. > ØSTBERGUTVALGET • Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne («Østbergutvalget») ble oppnevnt i oktober 2008. Utvalget har frist til 1. juni i år til å avgi endelig rapport. Utvalgets leder er rektor Sissel Østberg på Høgskolen i Oslo. • I midten av januar la utvalget fram en delinnstilling med foreløpige vurderinger og forslag. • Utvalget understreker betydningen av kompe- tanse hos ansatte i barnehagene som helt sentralt for å kunne gi minoritetsspråklige barn et godt grunnlag for utvikling og videre læring. • Østbergutvalget slår fast at minoritetsspråklige elever mange steder ikke gis den opplæring de har rett til etter opplæringsloven. er det alltid noen som vil hjelpe til. Er det flere barn med samme språk, hjelper barna hverandre på sitt felles språk. – Det er viktig at vi ikke tvinger fram ordene. Vi spør litt åpent og bruker kroppen når ordene ikke er der verbalt. Det er så spennende å jobbe her. Jeg må tenke kreativt. «Barns medvikning» står det i rammeplanene. Men hvordan skal jeg få til det når vi ikke har et felles språk? Da må jeg komme opp med nytt krutt. Jeg følger barnet for å skjønne hva det er interessert i. Tilstedeværelse og tilgjengelighet er derfor viktig, forteller Topuz. I barnehagen har de også ansatte fra flere bakgrunner. Kommer de ansatte opp i situasjoner hvor de føler at noe skurrer men ikke helt vet hva, har de mulighet til å spørre. BRUKER KROPPEN: Kontakten mellom pedagogisk leder Linn Evy Topuz og barna er god, og historier fenger. Flerspråklige barn Mange av barna i barnehagen har allerede et godt utviklet morsmål, men ulike ferdigheter i norsk. Et godt utviklet morsmål gjør det lettere for barn å lære et nytt språk raskt og best. – Arbeid med minoritetsspråklige barn kan for enkelte oppleves som et problem i stedet for en ressurs. Når de sier at barnet ikke har språk, mener de norsk. Men vi må bruke norsk for å kunne lære det. Vi må kommunisere med barnet. Se det og være nysgjerrige på det nye, sier Sivertsen. I Groruddalen har alle fire- og femåringer fire timers gratis barnehagetilbud hver dag. I Madamløkken barnehage merker de at det nå er få barn som ikke går i barnehage i Groruddalen. – Her treffer barn og foreldre andre med en annen bakgrunn enn dem selv. De får kjennskap til barnehagen og slik vi har det her. Foreldrene er opptatt av at barna skal lære seg norsk før skolestart. I tillegg ønsker foreldrene at de skal få venner. Barnehagen holder på de norske tradisjonene, samtidig tar de med andre tradisjoner og synliggjør, istedenfor å fjerne og skape skiller. – Vi feirer våre norske tradisjoner som jul og påske, og så har vi i tillegg markering av en av barnas tradisjon hjemmefra som for eksempel Id al fitr som markerer slutten på den muslimske fastemåneden Ramadan. Nå skal vi feire Pongal som er en tamilsk solfest. Vi ser at barna gløder når de ser at også vi i barnehagen anerkjenner deres tradisjoner og bakgrunn. Dette fører også til mye samtale og kunnskap, sier Sivertsen. Fagbladet 2/2010 > 33 fbaargang2010 fbseksjonKIR