Foto: Sisel Valum Foto: Scanpix Maorier på New Zealand: GIR TILBAKE: Den svenske stat ga eierrettighetene til levninger etter maorier fra Världskulturmuseet i Gøteborg tilbake til nasjonalmuseet på New Zealand. Henter hjem for Nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa på New Zealand har hentet levninger av fem maorier fra to museer i Gøteborg. Også i norske museer fins hodeskaller og andre levninger etter maorier – og vitner om en æra farget av kolonialisme og rasetenkning. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: H.P. LORENTZ OG SIDSEL VALUM I skjelettkjelleren til Göteborgs Naturhistoriska Museum henger store skjeletter av sjøpattedyr. I hyller langs veggene står skjeletter av dyr fra alle verdens kanter. Skjelettene av maoriene kom til den zoologiske avdelingen i 1876 i et bytte mellom museet i Gøteborg og museet i Christchurch på New Zealand. Nå ligger de i skjelettkjelleren, innhyllet i silkepapir. Følelsesladet En liten forsamling av museumsansatte er til stede en morgen i midten av november for å være med på en helt spesiell seremoni. Alles øyne er rettet mot døren når Hema Temara fra New Zealand kommer gråtende inn i kjelleren. Hun beveger seg langsomt bort til de åpne trekassene hvor hodeskallene og skjelettrestene ligger, mens hun vekselvis gråter og sier noe på maori. – Hun kaller på forfedrene, forklarer lederen for repatrieringsprogrammet til nasjonalmuseet Te Papa, Te Herekiekie Herewin. Hema Temara synger en sang på maori sammen med Te Herekiekie Herewin. Han trommer med fingrene på en fløyte av tre. Det minner om et begravelsesfølge når kistene bæres ut. Museumsdirektør Ann Strømberg og osteolog Frederike Johansson bærer den største kisten mellom seg ut til en ventende trailer. Senere gjentas ritualet i Världsmuseet i Göteborg, som har hatt levninger etter tre personer som man mener er maorier fra New Zealand. –Rasistisk verdensbilde – Menneskelige levninger på museer i Vesten er i all hovedsak resultat av relasjoner fra kolonitiden og et rasistisk verdensbilde, sier generaldirektør Göran Blomberg ved Statens museer för världskultur. – Vi vet ikke noe om hvorfor eller hvordan hånden fra en kvinne og to andre skjelettdeler fra en underarm kom til Sverige fra New Zealand. Dette har aldri vært vist fram. Det er helt uproblematisk å gi det fra oss, sier internasjonalt ansvarlig Karl Magnusson. Av arkivet til Världskulturmuseet går det fram at levningene kom til Sverige i gave fra en svensk sjøkaptein i 1843. Egne regler Statens museer för världskultur er en felles myndighet for de fire statlige museene Etnografiska museet, Medelhavsmuseet och Östasiatiska museet i Stockholm, og Världs- 34 > Fagbladet 2/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR