fedrene STEREOTYPIENE LEVER: Maori med karakteristiske tatoveringer i ansiktet – moko – reproduserer stereotypier likt kolonitidens fremstilling av urfolket: I dag ser den jevne maori på gata like lite ut som mannen på bildet som gjennomsnittsnordmannen på likner på den norske vikingen. Mange unge kvinner og menn tar på nytt i bruk tatoveringer i ansiktet som symbol på stolthet over sin opprinnelse. kulturmuseet i Göteborg. Museet har laget sitt eget regelverk for behandling av menneskelig materiale, datert juni 2009. Regelverket omfatter «... hele eller deler av kropper fra en gang levende mennesker ...». Sverige har til nå levert tilbake menneskelige levninger til New Zealand, Australia og Hawaii. På bakgrunn av henvendelser fra utlandet om repatriering, satte den svenske regjering i 2006 i gang med å kartlegge av alle levninger etter mennesker i sine museumssamlinger. Rapporten er også blitt et hjelpemiddel for urfolk som arbeider med spørsmål om tilbakeføring. Fra Gøteborg reiser Te Herekiekie Herewini og Hema Temara videre til Storbritannia for å motta flere levninger fra museer. Han regner med at de tar med seg levninger av til sammen 35 individer tilbake til museet i Wellington på New Zealand. Tilbakeføring Te Herekiekie Herewini leder programmet Karanga Aotearoa og teamet som de siste fem årene har arbeidet for å hjemføre levninger, i et samarbeid mellom det nasjonale museet Te Papa Tongarewa og maorienes samfunn og stammeledere. Det endelige målet for tilbakeføringen er ikke at levningene skal stå i utstillingen til nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa. De skal undersøkes nærmere og helst identifiseres, og bringes tilbake til den stammen de kom fra. Ifølge en rapport om programmet fra nasjonalmuseet Te Papa Tongarewa er det repatriert levninger av 322 maorier fra tolv land. I rapporten anslås det at det fortsatt er levninger av over 500 i ulike museer og samlinger. I dag samarbeider de cirka 50 stammene    > Fagbladet 2/2010 > 35 fbaargang2010 fbseksjonKIR