JANS HJØRNE GOD DIALOG: Ansatte i Mandal kommune misbruker ikke tilliten. De kan bruke egenmelding 365 dager i året, men sykefraværet er redusert. Satser friskt på sykenærvær I Mandal kommune kan de ansatte bruke egenmelding 365 dager i året. Tillit til de ansatte går som en rød tråd gjennom prosjektet, og sykefraværet er redusert. I 2003 var sykefraværet i Mandal kommune 9,5 prosent, i 2008 var det redusert til 5,8 prosent. Fortsatt ligger kommunens sykefravær godt under gjennomsnittet. Mandals tillitsprosjekt ble presentert på Manifests årskonferanse, og tillit til de ansatte framheves som nøkkelen til at sykefraværet er redusere sykefraværet. Fokus på arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet sto i fokus i forkant av prosjektet, og de tillitsvalgte har vært sentrale hele veien. –Deterenstorjobbåendreen hel bedriftskultur, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen. Hun la vekt på at prosjektet må forankres skikkelig fra topp til bunn. Kommunen har også startet jobbrotasjon, noe som innebærer at de ansatte kan ønske seg andre arbeidsoppgaver. Dialog Dialogen på arbeidsplassen ble trukket fram som sentral. I Mandal har man et system med elektronisk egenmelding, og de ansatte melder fra etter tre dager om hvordan det ligger an, for eksempel om sykefraværet ser ut til å bli langvarig. Alle sykmeldte får tilsendt blomster som en liten oppmuntring tidlig i sykeperioden. – Vi må ha fokus og trøkk hele tida, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen. Når det gjelder langtidssyke, har kommunen fokus på kosthold og for eksempel det å gå tur. Fraværet for gravide har i gjennomsnitt gått ned med seks uker. Folk tar sosialt ansvar I tider med «hjernevask» og biologiens betydning med Harald Eia på NRK, hadde Manifest invitert professor i biologi, Dag O. Hessen. På spørsmål om det ikke var i strid med menneskets natur å tillate egenmelding 365 dager i året (på grunn av egoistiske mennesker som da ville ta ut mest mulig, red. anm.), svarte han benektende. Hessen mener at mennesker naturlig tar sosialt ansvar, at gjensidighet står sentralt og at mennesket har et kollektivt og sosialt instinkt. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, LO-Aktuelt Ja, vi elsker velferdsstaten For knappe to måneder siden ble den store innbyggerundersøkelsen lagt fram, og nylig ble det offentliggjort en rapport hvor det hevdes at kommunene har et vedlikeholdsetterslep på 250 milliarder. Innbyggerundersøkelsen er den største nasjonale undersøkelsen av tilfredshet med offentlige tjenester som er gjennomført noen gang. 94 prosent av de spurte er fornøyd eller svært fornøyd med å bo og leve i Norge. Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om den norske velferdsstaten, og at folk setter pris på tryggheten det gir å ha gode og tilgjengelige offentlige tjenester. Vi har klart å organisere en samfunnsmodell med små forskjeller og effektive tjenester av god kvalitet. De fleste vet at fellesskapsoppgavene koster, og at dette er noe de fleste av oss bidrar til ved å betale skatt. Skattemoralen i Norge er Det er nødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere fram- tidens velferdsoppgaver. generelt høy, og de gjentakende anbefalingene fra blant annet OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) om at regjeringen må senke inntektsskatten, blir heldigvis ikke lyttet til. Finansminister Sigbjørn Johnsen vil verken senke eller øke inntektsskatten, og viser til den rød-grønne regjeringens løfte om at skattenivået skal ligge fast. Det er likevel den totale skatte- og avgiftspolitikken som teller for folks økonomi. Det hjelper lite med et fast nivå på inntektsskatten dersom det kuttes i andre velferdsordninger. Enten det er i barnetrygden, uførepensjonen eller at det innføres økte egenandeler på enkelte tjenester. Disse indirekte skattene rammer mest de som har minst fra før. Fagforbundet har hevdet, og hevder fortsatt, at det handler om å ha nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle og en rettferdig fordeling av godene. Jeg leser i mediene at eldre pleietrengende ikke får plass på sykehjem, og at enkelte av dem som får plass må bo på badet. Tillitsvalgte i forbundet rapporterer om at kommunene kutter i flesteparten av tjenestene, og at det kun er lovpålagte oppgaver som skal utføres. Derfor er det nødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere framtidas velferds- og samfunnsoppgaver. Skal vi opprettholde dagens solidariske finansiering av fellesskapsoppgavene, eller skal vi la det utvikle seg et samfunn hvor det er lommebokas tykkelse som avgjør hvilket tilbud du skal få? JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 3/2009 > 7 fbaargang2010 fbseksjonHEL