– Hva med tilrettelegging av arbeidet? – Skulle hun hatt det? Hun har ikke trengt noe så vidt jeg vet. Hun har tilegnet seg alt på vanlig måte. I tillegg er hun blid og fornøyd, sier sjefen. Tøffe år Hvorfor ble Bente nesten uføretrygdet – mot sin vilje? Historien begynner i 1983. Da hun begynte som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun fire år senere omplassert til barnehagen og fast ansatt som assistent samme år. Der stortrivdes hun i åtte år, helt fram til første fødselspermisjon i 1995. Da ble livet vanskelig. Årene fram til 2000 ble ekstremt tøffe for Bente. Hun hadde mye fravær knyttet til ryggproblemer, og til et kronisk sykt barn, en abort og en dødfødsel. Etter at hun kom tilbake i jobb, ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette som barnehageassistent. Arbeidsfør Bente ønsket seg over i en kontorfaglig stilling. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid. Det gjorde ikke Aker, på tross av at det er en stor arbeidsplass med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Og på tross av at hennes arbeidsevne underveis ble utredet via Nav og anslått til 100 prosent. Arbeidsgiver valgte tvert imot å sende Bente oppsigelsen i posten. Da kontaktet hun tillitsvalgt i Fagforbundet. – Det skulle jeg gjort mye tidligere, man skal ikke gå alene i møter med arbeidsgiver, man strenger støtte fra noen som ser rettigheter og muligheter. IA-avtalen på alvor Bente er lykkelig for hjelp og støtte fra advokater og Nav-kontakten, og ikke minst fra gode tillitsvalgte som fulgte henne gjennom prosessen og på møter med arbeidsgiver. Det ble en lange ferd mot rettssalen. – Det kan jo ikke bare være plass til A4-folk og de som makter å yte 110 prosent hele tiden. Livet er jo ikke sånn, mente Bente. Hun ble sta og tok opp kampen. Heldigvis hadde hun også fantastisk støtte fra ektemann og familie. To og et halvt år etter varsel om oppsigelse slo retten dundrende fast at inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke er «på lissom». Det er ulovlig for arbeidsgivere å late som om de har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alternativer. – Ingen arbeidsgiver må si at alt er prøvd når det ikke er sant, sier Bente. 10 > Fagbladet 3/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL