Sydens sol Stemningen var spent på sykehjemmet før avreisen. De fleste gledet seg, men noen gruet seg litt også. Det var ikke bare beboerne som var spente. De ansatte hadde heller ingen anelse om hva de bega seg ut på. BADENYMFER: Marie Grønnestad (f.v.), og mor og datter Brit Østerbø og Asta Karlsen koser seg i vannet. – Vi visste ikke hvordan de som var avhengig av rullestol og rullator ville takle flyturen. Det ville bli mye stillesitting, både på fly og på buss. Flere måtte dele rom med nye og ukjente mennesker. I tillegg kunne sola og varmen bli en utfordring, sier omsorgsarbeider Siri Monsen. På sparket Helge Gabrielsen, sykepleier og daglig leder ved Øyane sykehjem, hadde lenge tenkt på å reise til varmere strøk med sykehjemmet. Høsten 2008 ble han med det danske sykehjemmet Lotta til Rhodos. – Det var veldig lærerikt å være med dem og se hvordan de gjennomførte en sånn tur i praksis, sier Gabrielsen. Likevel planla verken han eller de ansatte veldig mye på forhånd da Øyane sykehjem skulle av gårde. Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom de ansatte underveis. – Vi laget en plan for sårstell, insulin og medisiner, mens vi tok resten på sparket. Det var vanskelig å vite på forhånd hvordan turen ville arte seg og hvor mye tid og ressurser vi ville bruke på de forskjellige brukerne, sier Gabrielsen. Dramatikk Det viktigste var å finne et hotell som tilfredsstilte brukernes behov. Valget falt på hotellet Louis Colossos i Faliraki. – Hotellet har lagt godt til rette for bevegel- TRYGG: Maggi Melby følte seg trygg på turen med sykehjemmet. Hun hadde også med seg datteren Astrid Hana. seshemmede, og de har en hyggelig betjening og et personale som ser muligheter. Da vi planla denne turen, kunne vi helt sikkert funnet mange ting som kunne gå galt og som tilsa at vi ikke burde dra. Men noen ganger må man bare kaste seg ut i det. Vi hadde lege og sykehus i nærheten, og vi har dyktige ansatte som jeg stoler på, sier Gabrielsen. En av beboerne skadet seg stygt i et fall. Den uheldige damen måtte på sykehuset og sy 20 sting i armen. – Sykebilen kom i løpet av få minutter, mye raskere enn den ville ha gjort hjemme. Hun som skadet seg fikk god behandling på sykehuset, og de ansatte fulgte opp med sårstell og medisinering på hotellet resten av uka. Det ble en del omrokering av arbeidsoppgavene, men det løste seg, sier Gabrielsen. > Fagbladet 3/2010 > 37 fbaargang2010 fbseksjonHEL