AKTUELT Ubemannet bibliotek Sverige og Danmark har ubemannede bibliotek som er åpne langt utover kvelden. Nå kan de komme også i Norge. ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum – mener at ubemannede bibliotek er en av de tingene som må prøves ut for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige, skriver NTB. I Danmark er over 20 bibliotekfilialer åpne utover kvelden uten at det er personale til stede. I Sverige er ordningen prøvd ut som et pilotprosjekt i Veberöd, et mindre sted øst for Lund. Her er det installert automatisk identifisering ved inngangen, der lånerne blir registrert med magnetstripen på lånekortet og en pinkode, eller med fingeravtrykkleser og pinkode. Biblioteket i Veberöd holder nå åpent fra klokka 10 til 22, også i helgene. Det er personale til stede fram til klokka 17, enkelte kvelder til klokka 19, men med lengre ubemannede perioder i helgene. Det er bare personer over 18 år som har adgang til biblioteket i den ubemannede perioden. FRAMTIDSVYER: Prosjektkonsulent Kari Bjørklid (t.v.) ser for seg at ubemannede bibliotek kan bli et nyttig supplement i framtida. som vil utvide åpningstiden, men ikke nødvendigvis slik det er gjort i Danmark og Sverige. Bibliotekloven slår fast at det skal være et folkebibliotek i hver kommune og at det skal være en fagutdannet bibliotekar. Men åpningstidene reguleres ikke. Verdt å prøve Prosjektkonsulent Kari Bjørklid ved Deichmanske bibliotek mener at et ubemannet bibliotek ikke vil gi et optimalt bibliotektilbud, men være et supplement til et allerede eksisterende tilbud. – Det kan virke som en besparing, men mye tilrettelegging må til for å få det til å fungere. Samlinger og lokaler må sikres. Dessuten må jo noen inn for å rydde og legge til rette, sier Bjørklid. Bjørklid mener at et bibliotek trenger faglig kompetente ansatte. Men for brukere som trenger et sted å jobbe, et sted med tilgang til mye informasjon, ville et slikt tilbud være perfekt, for eksempel etter vanlig stengetid eller tidligere enn det biblioteket åpner. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Bør prøves ut Avdelingsdirektør Leikny Haga Indergaard i ABM-utvikling er positiv til å prøve ut ubemannede bibliotek. Hun viser til fjorårets bibliotekmelding der det ble understreket hvor viktige bibliotekene er som møteplass. Da daværende kulturminister Trond Giske la fram meldingen, sa han at han ønsket seg bibliotek med lengre åpningstider, og la tre millioner kroner på bordet til bibliotek som samarbeider smartere og utvikler biblioteket som møtested. ABM-utvikling mener at ubemannede bibliotek bør prøves ut for å få utvidet åpningstiden. Men det er viktig å understreke at bemannede og ubemannede bibliotek er to forskjellige ting. Et ubemannet bibliotek må være et supplement, ikke noe som erstatter det bemannede biblioteket. ABM-utvikling har søknader fra flere små bibliotek Bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket Smittefri håndvask Svineinfluensaen har fått flere til å tenke på håndhygiene. Nå installeres det berøringsfrie kraner i så godt som alle offentlige nybygg. Det er spesielt på skoler, helseinstitusjoner, i barnehager, og på kjøpesentre at det kommer berøringsfrie kraner. Her kommer vannet automatisk når du holder fram hendene, og du slipper å ta på et skittent armatur.    PF Slik NRK er en operativ aktør på mediefeltet med egeninteresser, er Nasjonalbiblioteket en operativ aktør på bibliotekfeltet med egeninteresser. Ragnar Audunson, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo, skriver i Aftenposten at kulturminister Anniken Huitfeldt må forklare hvorfor det ikke lenger er aktuelt at arkivene, museene og bibliotekene må ses i sammenheng. Kulturministeren har bestemt at bibliotekoppgavene som ABM (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) har tatt seg av, skal overføres til Nasjonalbiblioteket. Det dreier seg om utviklingsoppgaver, forvaltning av midler til prosjekt og utviklingsarbeid rundt om i Bibliotek-Norge og forvaltning av bibliotekloven. Audunson skriver at Bibliotekmeldingen fra 2009 har ambisiøse mål for folkebibliotekene. De skal utvikles til allsidige digitale og fysiske møteplasser for kultur, litteratur og læring. De skal nå ut til alle befolkningsgrupper, og de skal være arenaer for integrering. Disse målene krever et slagkraftig statlig bibliotekorgan som kan støtte og stimulere bibliotekene. Professor Ragnar Audunson peker videre på at i flere tiår var et hovedspørsmål i bibliotekpolitikken hvordan man kunne oppheve dragkampene mellom folkebiblioteksektoren underlagt Kulturdepartementet, og fagbiblioteksektoren underlagt Kunnskapsdepartementet. ABM, som forholder seg til begge departementene, var ment å være et svar på det. IVR 28 > Fagbladet 3/2010 Foto: Odd Letnes fbaargang2010 fbseksjonKIR