DIGITALISERT KINO Digital kino er et system for digital distribusjon, lagring og gjengivelse av spillefilm med internasjonalt akseptert kinokvalitet. Bildet på lerretet vil stå helt i ro, og alle avspillinger av filmen vil ha samme kvalitet. Lyden blir bedre og et eget kommentarspor for blinde og synshemmede kan også lages. Filmer vil kunne komme raskere til små kinoer. Alle kinoer vil bli lagt om i løpet av en toårsperiode. Da må alle kinoer gå over til digitalt utstyr. De fem største Hollywood-studioene har forpliktet seg til å støtte digitaliseringen av norske kinoer økonomisk. Det er første gang Hollywoodstudioene inngår landsdekkende avtale på denne måten. Norge har en homogen kinostruktur, med økonomisk sterke eiere i kommunene. Derfor er det trygt å satse på Norge.    KILDE: Film&kino SNURR FILM: Jobben er gjort, alt er sjekket og filmen Invictus om Mandelas kamp for et forent Sør-Afrika er i gang. Kinodirektøren snakker varmt om bedret kvalitet på bilde og lyd. Bedre enn kinogjengerne er vant til. – Nå booker vi en film gjennomsnittlig for ei uke av gangen. Med digital film kan vi for eksempel ha en sjangerdag i uka. Behov for datakompetanse Når 35 mm-epoken er over, vil Drammen kino beholde en eller to 35 mm-framvisere som for eksempel filmklubben kan benytte. En filmrull har 15–20 års varighet, mens digitale filmer vil vare evig. 35 mm-framvisere varer evig, mens det digitale utstyret må skiftes ut etter 5–10 år. Steinar Johansen forteller at de opplevde litt tull i starten og noen avlysninger. Men dette har gått seg til. – Systemet kan krasje. Skjer det noe med 35 mm-filmframviseren, kan det som regel fikses på kort tid. Men med den digitale serveren blir feilrettingene ofte mer omfattende, sier han. Med digitaliseringen vil ingen stillinger endres eller kuttes, men kompetansen endres, og etter hvert vil det bli behov for mer datakompetanse. Mer enn bare kino En stor fordel med digital film som kinodirektøren og kinomaskinisten kan enes om, er at filmene vises med digitale kinoprosjektorer som har meget høy oppløsning. Prosjektorene kan også brukes til andre type overføringer, for eksempel opera fra Italia eller fotballkamper. – Kino kan bli et opplevelsessenter, ikke bare kino, mener de. Kinomaskinist Kåre Johansen sier at digitaliseringen er en del av framskrittet som er kommet for å bli. Han har vært med på en stor del av Norges kinohistorie, som å gå fra analog lyd til stereolyd. DIMENSJONER: Om kort tid bytter kinomaskinist Kåre Johansen ut de store filmrullene med små harddisker og overføring fra nettverk. – Min ærbødige påstand er at en ny 35 mm-kopi uten striper, som man er flink til å ta vare på, matcher en digital film. Kåre Johansen sier likevel at han forstår filmbransjen. De slipper å produsere 35 mm-kopier, noe som koster rundt 20.000 kroner per kopi, mot en digital harddisk som koster mellom 3000 og 5000 kroner. – Og dette vil etter hvert bli billigere. Distribusjonen vil også gå lettere. I dag har vi en bil som henter og leverer filmruller i Oslo. Harddisken kopierer vi i løpet av et par timer før vi kan sende den fra oss igjen. Men det blir vemodig å ikke springe rundt med ruller. Nå er yrket et håndverk. Filmrull i gulvet Drammen kino har kjørt digital reklame i ti år. Det er nettbasert og styrt fra Bergen. Filmen Invictus i sal 5 skal begynne om kort tid, og maskinisten tar en siste sjekk på filmrullen, slår av lys og oppdager at reklamen ikke kommer, så han må sende musikk. – Det er Kåre her fra Drammen kino. Jeg får ikke opp reklamen på sal 5. Jeg har prøvd med både bønn og bannskap, sier han i telefon med reklamedistributøren i Bergen. Slikt skjer. Dette er utenfor hans kontroll, men filmen vil gå som vanlig. Hver film kontrolleres ti ganger. Kåre Johansen går rundt i fjerde etasje på Kino City i Drammen og sjekker og er hele tiden på alerten. 32 > Fagbladet 3/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR