> 2005: Manuel Zelaya fra det liberale partiet PLH ble valgt som president i Honduras. Bekjempelse av fattigdom, korrupsjon og styrking av demokratiet var kampsaker. 2009: Zelaya ville endre grunnloven for å gi større grad av demokrati og økte rettigheter for utsatte grupper. Forslaget ble stoppet av høyesterett, og et militærkupp ble initiert. 28 juni ble Manuel Zelaya ført ut av landet ved militær makt, og Roberto Micheletti ble innsatt som president. Daglige, fredelige demonstrasjoner organisert av «Den nasjonale motstandsfronten mot kuppet». Fagforeningene er fundamentet i motstandsbevegelsen. 21. september returnerte Zelaya til Honduras og søkte tilflukt i den brasilianske ambassaden. Demonstrasjonene økte i styrke og omfang. 2010: 27. januar ble Porfirio Lobo valgt som ny president. Manuel Zelaya forlot Honduras for å leve i eksil i Den dominikanske republikk. 40 > Fagbladet 3/2010 Gir ikke opp Aktivistene i motstandsfronten mot presidentkuppet på Honduras i fjor har trappet ned på de daglige demonstrasjonene i hovedstaden Tegucigalpa. Men de har ikke gitt opp kampen. Den kuppede presidenten, Manuel Zelaya, innførte i fjor 60 prosent økning av minstelønna. I tillegg la han fram et grunnlovsforslag som skulle gi økt demokrati og økte rettigheter. Motstandsfronten mener det er disse endringene og forslagene som førte til kuppet. Kupp- makerne hevder Zelaya ønsket å forandre grunnloven for å fjerne dagens forbud mot gjenvalg. Generalsekretæren i Honduras forente arbeidere, Israel Salinas, holder fast ved at kampen ikke er over før en grunnlovgivende forsamling og demokrati er innført i Honduras. FOTOREPORTASJEN Foto: RUNE ERAKER    Tekst: MONICA LARSEN fbaargang2010 fbseksjonKON