: R r o t KRONIKK nærmest totalt uten sikkerhetsutstyr. Selve symbolet på slik spekulativ avfallsbehandling er det gamle skipet SS Norway, som ble hugget opp i India. ET ANNET VIKTIG OMRÅDE er eksport av elektronisk avfall. Verdens rike land eksporterer miljøproblemer til Afrika og Asia, sier Greenpeace i en rapport. Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier. Kun 25 prosent av e-søppelet fra EU tas hånd om på skikkelig vis. Vi vet ikke sikkert hva som skjer med resten av søppelet, men mye ender i utviklingsland. Aftenposten viste i en artikkel i fjor hvordan norske selskaper sender gammel elektronikk i retning Afrika, og at stadig mer ulovlig søppel blir tatt i tollen. Drivkreftene er helt klare: Det er mye å tjene på å selge gammelt utstyr videre, eller dumpe det uten å betale for dumpingen. Eksporten går ikke bare til Afrika – også Russland er mål for søppeleksport. DET VEDTATTE avfallshierarkiet i EU (og dermed Norge) innebærer først en minimering av avfallsmengden, deretter gjenbruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponering. Men søppel har blitt en viktig råvare i energiproduksjonen. Energiprodusentene vil brenne så mye som mulig for å produsere energi. Dermed blir det slik Teknisk Ukeblad beskriver: «Finanskrisa har skapt en stor nedgang i avfallsmengden i Sverige, og norsk søppel strømmer nå i stadig større mengder over grensa.» I samme artikkel uttrykker daglig leder i Bergen interkommunale renholdsverk at de ikke kan konkurrere med svenske avfallsanlegg om søppel til forbrenning. Spørsmålet om eksportbe- grensninger er viktig. Mens vi stadig vekk snakker om kortreist mat, vil vi nå få mer og mer langreist energi. DE STORE multinasjonale selskapene som driver med energiforsyning, forsøker også å posisjonere seg med virksomhet innenfor avfallsbransjen. Mest kjent er Veolia. Internasjonal handel med avfall – farlig eller «ufarlig» – dreier seg om å skape profitt. Enten ved å unngå avgifter og kostnader til forsvarlig behandling, eller ved å skaffe nok avfall for energiproduksjon. Det betyr at aktørene ønsker avfall med så høy brennverdi som mulig, selv om det betyr at forbrenningen flyttes noen hakk høyere i behandlingshierarkiet. I 2008 vedtok EU sitt nye rammedirektiv for avfall. Her blir forbrenning av avfall betraktet som gjenvinning dersom energiutnyttelsesgraden er over 60 prosent. Dette vil plassere forbrenning høyere opp i avfallshierarkiet og føre til at effektive forbrenningsanlegg vil blir enda større pådrivere for handel med avfall. Fagbladet 3/2010 > 53 b l g P j a s l l y e k ø a n a e n s u I r r M fbaargang2010 fbseksjonKON