Kinomaskinistene skal snurre film    – 3D er et absolutt konkurransefortrinn, litt til, men håndverket med skjøting og spoling opp og ned skal byttes med harddisker og overføringer via nettverk eller satellitt. Kinomaskinist Kåre Johansen løper ned vindeltrappa til tredje etasje. Det er noen minutter igjen til reklamen skal gå, og enda litt flere minutter til dagens første film snurrer over lerretet. Nå må han låse opp toalettene, og så skal han rive billetter. Han har ansvaret for to babykinoer og to pensjonistkinoer. Kåre Johansen har vært kinomaskinist i 40 år. – En god del av jobben er å spole opp og spole ned. Det er her grunnlaget legges for en vellykket visning, mener han. 35 mm-versjonen av Avatar-filmen kommer i to kartonger og veier 40 kilo. Kartongene inneholder åtte 600-metersruller som skal skjøtes sammen. Kåre Johansen vet at publikum får med seg dårlige overganger. Dessuten må overgangene mellom bilde og lyd være så myke som mulig. – Avatar koster milliarder av dollar å lage. Da skal det bare en dårlig maskinist til for å ødelegge filmopplevelsen for publikum. Store framskritt – I dag tar det halvannen til to timer å laste ned en digital film. Om noen år vil det være mulig å laste ned filmen fra et nettverk eller satellitt til dataservere i kinoen, forteller administrerende direktør i Drammen kino, Steinar Johansen. For to år siden startet prøveprosjektet med å digitalisere norske kinoer. Drammen kino er en av 16 kinoer som ble med på dette. Utbyggingen av de digitale kinoene skal etter planen starte våren 2010 og er ment å ta to år. Digitalisering av en kino koster rundt 700.000 kroner per sal, og et tredimensjonalt (3D) anlegg kommer på 150.000 til 200.000 kroner i tillegg. – Nå som Unique Cinema Systems har vunnet kinoanbudet, skal vi sette oss ned og AVGJØRENDE: Kinomaskinist Kåre Johansen legger grunnlaget for en god kinoopplevelse. Filmen skjøtes og spoles. lage framdriftsplaner. Mange skal digitalisere, og vi vil forsøke å være så langt framme i køen som mulig. For vår del er det viktig å være tidlig ute. Mange filmer vil kun lages digitalt. Vi har bare én digital sal så langt, og det vil begrense vårt repertoar, forklarer kinodirektøren. Han forteller at 3D-filmer bare kan vises i digitaliserte kinosaler. Drammen kino har investert 250.000 kroner i 3D, og besøkstallene for denne versjonen av Avatar eksploderte. NYE TIDER: Kinodirektør Steinar Johansen er glad for at Drammen kino er blant landets første kinoer med en digital kinosal. Nå vil han være først i køen for å digitalisere de andre salene. mener Johansen. Kinodirektøren snakker varmt om bedret kvalitet på bilde og lyd. Bedre enn kinogjengerne er vant til. – Nå booker vi en film gjennomsnittlig for ei uke av gangen. Med digital film kan vi for eksempel ha en sjangerdag i uka. Behov for datakompetanse Når 35 mm-epoken er over, vil Drammen kino beholde en eller to 35 mm-framvisere som for eksempel filmklubben kan benytte. En filmrull har 15–20 års varighet, mens digitale filmer vil vare evig. 35mm-framvisere varer evig, mens det digitale utstyret må skiftes ut etter 5–10 år. Steinar Johansen forteller at de opplevde litt tull i starten og noen avlysninger. Men dette har gått seg til. – Systemet kan krasje. Skjer det noe med 35mm-filmframviseren, kan det som regel fikses på kort tid. Men med den digitale serveren blir feilrettingene ofte mer omfattende, sier han. Med digitaliseringen vil ingen stillinger endres eller kuttes, men kompetansen endres, og etter hvert vil det bli behov for mer datakompetanse. Mer enn bare kino En stor fordel med digital film som kinodirektøren og kinomaskinisten kan enes om, er at filmene vises med digitale kinoprosjektorer som har meget høy oppløsning. Prosjektorene kan også brukes til andre type overføringer, for eksempel opera fra Italia eller fotballkamper. – Kino kan bli et opplevelsessenter, ikke bare kino, mener de. Kinomaskinist Kåre Johansen sier at digitaliseringen er en del av framskrittet som er kommet for å bli. Han har vært med på en stor del av Norges kinohistorie, som å gå fra analog lyd til stereolyd. – Min ærbødige påstand er at en ny 35 mm-kopi uten striper, som man er flink til å ta vare på, matcher en digital film.    > Fagbladet 3/2010 > 35 fbaargang2010 fbseksjonSAM