DIGITALISERT KINO Digital kino er et system for digital distribusjon, lagring og gjengivelse av spillefilm med internasjonalt akseptert kinokvalitet. Bildet på lerretet vil stå helt i ro, og alle avspillinger av filmen vil ha samme kvalitet. Lyden blir bedre og et eget kommentarspor for blinde og synshemmede kan også lages. Filmer vil kunne komme raskere til små kinoer. Alle kinoer vil bli lagt om i løpet av en toårsperiode. Da må alle kinoer gå over til digitalt utstyr. De fem største Hollywood-studioene har forpliktet seg til å støtte digitaliseringen av norske kinoer økonomisk. Det er første gang Hollywoodstudioene inngår landsdekkende avtale på denne måten. Norge har en homogen kinostruktur, med økonomisk sterke eiere i kommunene. Derfor er det trygt å satse på Norge.    KILDE: Film&kino SNURR FILM: Jobben er gjort, alt er sjekket og filmen Invictus om Mandelas kamp for et forent Sør-Afrika er i gang. Kåre Johansen sier likevel at han forstår filmbransjen. De slipper å produsere 35 mm-kopier, noe som koster rundt 20.000 kroner per kopi, mot en digital harddisk som koster mellom 3000 og 5000 kroner. – Og dette vil etter hvert bli billigere. Distribusjonen vil også gå lettere. I dag har vi en bil som henter og leverer filmruller i Oslo. Harddisken kopierer vi i løpet av et par timer før vi kan sende den fra oss igjen. Men det blir vemodig å ikke springe rundt med ruller. Nå er yrket et håndverk. Filmrull i gulvet Drammen kino har kjørt digital reklame i ti år. Det er nettbasert og styrt fra Bergen. Filmen Invictus i sal 5 skal begynne om kort tid, og maskinisten tar en siste sjekk på filmrullen, slår av lys og oppdager at reklamen ikke kommer, så han må sende musikk. – Det er Kåre her fra Drammen kino. Jeg får ikke opp reklamen på sal 5. Jeg har prøvd med både bønn og bannskap, sier han i tele- fon med reklamedistributøren i Bergen. Slikt skjer. Dette er utenfor hans kontroll, men filmen vil gå som vanlig. Hver film kontrolleres ti ganger. Kåre Johansen går Selv ser han ikke mye film på kino. Han gjorde det da han bare hadde ansvaret for en eller to saler. – Nå blir det bare starten og slutten. Dersom en tittel har solgt godt, kjøper jeg dvd-en etter noen år. Tar vare på historien Den rutinerte kinomaskinisten forteller at en filmframviser skulle vare en kinomaskinists levetid. Han er opptatt av kinoteknikkens historie og har en pen samling med maskiner stående på kinoen. – Det er viktig å ta vare på historien så alle kan se hvordan det var før i tida. På 60-tallet, da jeg begynte, var det ikke så viktig om vi kunne kjøre film, men om vi kunne slukke en brann. Vi måtte fornye sertifikatet i nærvær av lensmann og brannsjef. Kåre Johansen forteller at de hadde kullstifter i lampehuset som måtte håndmates under filmen. Han savner ikke den tida, men mener historien er viktig å ta vare på. – Jeg er nysgjerrig på faget og de ulike maskintypene. Hjemme har jeg mye faglitteratur. Han er ikke glad for at den gamle kinostrukturen er i ferd med å dø ut og at kinoene frigjøres fra kommunes budsjettet. – Det var et kvalitetstempel at kommunen bestemte. Dette er et system Norge har hatt i generasjoner. Folk kunne gå på kino over hele landet for en forholdsvis rimelig penge. Nå er det blitt for mye kremmervirksomhet. Det kulturelle blir glemt. rundt i fjerde etasje på Kino City i Drammen og sjekker og er hele tiden på alerten. – Når de som har betalt er såre fornøyd, da har vi gjort jobben vår. Det er enormt mye arbeid som ligger bak hver film som vises. Med digitaliseringen vil det bli en enklere hverdag, men også en kjedeligere vil jeg tro, sier han. Da han jobbet ved Asker kino, mistet han en hel filmrull med mange kilometer ferdigskjøtet film i gulvet. – Det verste var at det var en premierefilm. Jeg holdt på hele natta med å ordne opp og skjøte, og håpet at jeg ikke laget en ny film, ler han. Til høsten blir Kåre Johansen 67 år, og han teller på knappene om han skal slutte eller jobbe mindre. –Vi har det ypperste av alt utstyr her, og det er moro. DIMENSJONER: Om kort tid bytter kinomaskinist Kåre Johansen ut de store filmrullene med små harddisker og overføring fra nettverk. 36 > Fagbladet 3/2010 fbaargang2010 fbseksjonSAM