Trude Anett Pedersen forteller at hun kun har hørte litt om det under syklepleierutdanningen. I begynnelsen av samværet mellom hund og pasient er pleierne til stede for å se hva som skjer og eventuelt hjelpe hund og fører med å tilpasse seg pasienten. Ellers holder de seg ganske enkelt unna. – Jeg mener trivselshunder burde ha en naturlig plass på mange institusjoner, ikke minst der det er barn, sier Pedersen. Kunstig skille – Jeg syns det har blitt stor avstand mellom institusjoner og livet utenfor, sier hundeeier Loretta Brefält. Ved hjelp av Spiran tar hun dyr og natur – livet – inn på institusjonen. – Det er helt fantastisk å se hva som skjer med Jan når vi er på besøk. Den rene gleden vi får fra dyr – det fins ingenting som det. Det gir også meg utrolig mye. Brefält hadde tidligere vært frivillig uten hund, men ble interessert i dyreassistert terapi og fant kurs for Spiran på nettet. – Kurset var veldig viktig. Jeg trodde det handlet mest om å lære Spiran ikke å hoppe opp og ned, men det som var viktig, var å lære om mennesker som er annerledes, med fremmede lyder, bevegelser og krykker, sier Brefält, som håper å kunne besøke Jan i lang tid framover. – Jeg anbefaler selvsagt dette til alle. Hopp rett i det hvis du har lyst, men tenk over om du har tid til å stille opp over lengre tid, sier hun. Hva Spiran syns? Hun føler seg svært viktig, ler eieren. Vanligere i andre land Nodat – Norsk organisasjon for dyreassistert terapi – er en tverrfaglig interesseorganisasjon. Det er Nodat som kurser og eksaminerer terapihundene i Norge. Terapien er svært utbredt og anerkjent i mange PÅ VEI TIL JOBB: Spiran er utdannet trivselshund, og hver mandag tripper hun og eieren Loretta Brefält gjennom gangene på Cathinka Guldberg-senteret i Oslo for å gi trivsel og en bedre hverdag til Jan. selv og lært å lese; autistiske barn har åpnet seg for omverdenen. Noen skal til og med ha våknet fra koma. Når vi ber om bevis for dette, viser Eliassen-Coker til en lang liste forskningsresultater fra flere land, for eksempel fra Sverige og USA, der dyr brukes oftere i behandling. – Noen land har drevet systematisk med dyreassistert terapi i over 30 år. Det fins mye litteratur og dokumentert forskning. Vi jobber blant annet med å spre denne kunnskapen, sier Eliassen-Coker. Per i dag har hun fem institusjoner og omtrent hundre personer som venter på en pels og en snute «for å holde sykdommen ute», som Eliassen-Coker sier. – Vi håper i framtida på drahjelp både fra fagbevegelsen og politikerne. Vi jobber på spreng for å få pengestøtte til å utvide virksomheten, sier Eliassen-Coker. Nodat er åpent for alle typer kjæledyr, men har så langt bare blitt kontaktet av folk med hunder. land, forteller leder i Nodat, Ida Eliassen-Coker. – For tida har vi over 100 hundeeiere på venteliste som ønsker å gå på kurs, sier hun. Eliassen-Coker håper i framtida å få en ettårig utdannelse som terapihundekvipasje også her i Norge. – Vi trenger penger, og er i en prosess der vi søker midler. Blant annet ønsker vi sponsorer fra næringslivet, ved siden av støtten vi har fått fra Oslo kommune og Gjensidigestiftelsen, sier hun. KURSTILBYDER: – Det er sjokkerende at det bare er vi i Nodat som utdanner trivselshunder når etterspørselen er så stor, sier leder Ida Eliassen-Coker. Nodat hevder at dyreassistert terapi og aktiviteter, ved hjelp av hunder, katter og hester, kan gi pasienter tilbake lysten til å bli frisk, finne mot til å dø i fred eller lære seg å gå og å snakke. Barn med lesevansker har blitt tryggere på seg – Å bruke hunder og andre dyr er en logisk måte å hjelpe folk på, syns jeg. Jeg har utdannelse i sosialt arbeid og har alltid vært glad i dyr, sier Ida Eliassen-Coker. 38 > Fagbladet 4/2010 Foto: Merete Eliassen fbaargang2010 fbseksjonHEL