FOKUS Illustrasjonsfoto: colourbox.com kommer hjem fra jobb, er mer fornøyd med egen evne til å løse problemer og er mer fornøyd med egen arbeidsevne i forhold til fysiske og psykiske krav i jobben. Dette kan være gode indikatorer på trivsel og mestring. 40 prosent av utvalget er over 50 år, og 13 prosent er over 60 år. Nesten halvparten arbeider på et sykehjem, mens 20 prosent jobber i hjemmebaserte tjenester. 62 prosent jobber todelt og 9 prosent jobber tredelt turnus. 12 prosent jobber kun natt og 7 prosent kun dag, mens 2 prosent jobber kun kveld. 4 prosent av utvalget svarer at de arbeider etter ønsketurnus, mens 1 prosent har individuell turnus. Mindre enn 1 prosent har andre arbeidstidsordninger som for eksempel 3+3 eller «oljeturnus». GJENNOM OMFATTENDE analyser der vi kontrollerer for blant annet alder, stillingsandel og arbeidsmiljø, finner vi at det er små forskjeller mellom ulike tjenestetyper når det gjelder tilfredshet med jobben. Men vi finner at de som arbeider i bofellesskap og hjemmetjenester systematisk er mindre fornøyd med stillingsandel enn de som arbeider i sykehjem. Tre av fire hjelpepleiere er fornøyd med stillingsandelen sin. Selv om bare 35 prosent jobber heltidsstilling, er det altså mange som ikke ønsker høyere stilling enn de har i dag. Omtrent 8200 hjelpepleiere blant Fagforbundets medlemmer i 2008 hadde uønsket deltid. Vi finner at arbeidsmiljøfaktorene (indikatorer for arbeidsbelastning, fleksibilitet og støtte) er de faktorene som i aller størst grad forklarer forskjeller i trivsel og mestring blant hjelpepleierne. Resultatene er entydige og forventet: Mer fleksibilitet gir høyere trivsel og mestring. Høyere arbeidsbelastning gir dårligere trivsel og mestring. Mer støtte fra ledelsen gir høyere trivsel og mestring. DEN STERKESTE enkeltfaktoren for jobbtilfredshet, er nærmeste leder. De som mener nærmeste leder ikke gjør en god jobb, har høyest sykefravær, både kort- og langtidsfravær. De er minst tilfreds med jobben, med stillingsandelen, med arbeidstid, med arbeidsevnen i forhold til fysiske krav i jobben, og det er de som er mest utslitt når de kommer hjem fra jobb. Det er derfor gode muligheter for at tiltak i de ulike tjenestene i stor grad kan bedre trivsel og mestring. Det handler om å finne fram til gode virkemidler. De ansatte selv må bidra til å identifisere disse. Dette krever at det er rammer for samarbeid og utvikling på arbeidsplassen, høy nok bemanning, og gode ledere – men også gode og motiverte ansatte. Uansett; de som klarer å stå i yrket fram mot pensjonsalder i det yrket der så mange faller ut, må kunne kalles superhelter – selv om de ikke typisk går i tettsittende klær og har store definerte muskler, som andre superhelter. KONTRASTEN TIL Gotham City og Metropolis er også stor da antall mannlige superhelter overskygges av antall kvinnelige. De unge som kommer inn har mye å lære av dem som har stått i yrket lenge. Batman fikk sin Robin, hvor finner våre helter sine arvtakere? Fagbladet 4/2010 > 41 fbaargang2010 fbseksjonHEL