DEMONSTRASJONER: Bygningsarbeidere og andre palestinske arbeidere protesterer mot at Israel uten varsel stanset utbetalingene av uføretrygd. Ufør i Gaza Washah var bare atten år da han i 1984 mistet høyre arm i en arbeidsulykke på en tekstilfabrikk i Israel. Den månedlige uføretrygden på 7200 kroner ble den viktigste inntektskilden for ham selv og familien på etter hvert sju barn. Tekst og foto: MOHAMMED OMER Maher Washah hadde aldri forestilt seg at han skulle bli en menneskelig pingpongball mellom menneskerettsorganisasjoner og den israelske trygdeetaten National Insurance Institute of Israel (NII). Likevel er det dette han føler at han er i dag. I fjor stanset NII uten varsel utbetalingen av uføretrygden til Washah og rundt 1000 andre uføre palestinske arbeidere i Gaza. Dermed sto de uten livsopphold, og den eneste løsningen var å navigere seg gjennom det israelske byråkratiet ved å levere inn klager til etaten og til ulike menneskerettsorganisasjoner. Når israelske og palestinske arbeidere blir uføre, søker de om uføretrygd hos NII, som kontrollerer at det er en yrkesskade, og fastslår type og grad av uførhet. Etter at søknaden er godkjent, blir trygden deretter utbetalt gjennom NII. Etter konflikten mellom Israel og Gaza i 2008–09, sluttet NII å overføre trygden direkte. NII sier at utbetalingene ikke lenger kan overføres til bankene i Gaza på grunn av «tekniske problemer». Diskriminering Palestinere har arbeidet i Israel siden 1970årene, først og fremst innenfor bygg og anlegg, på fabrikker og i servicesektoren. Etter at Ariel Sharon brøt inngåtte avtaler og ledet en jødisk gruppe opp på Tempelhøyden i september 2000 – og dermed utløste den andre intifadaen – fikk flertallet av palestinerne i Gaza og på Vestbredden ikke lenger arbeid i Israel. De siste par årene har rundt 50.000 palestinere på Vestbredden fått vende tilbake til israelske arbeidsplasser, som et uttrykk for utviklingen mot økonomisk fred med den palestinske Fatah-regjeringen. Arbeiderne i Gaza, der Hamas har regjeringsmakten, får ikke de samme betingelsene. Situasjonen har fanget oppmerksomheten til menneskerettighetsorganisasjoner både i Israel og i Gaza. Adalah – The Legal Center for Arab Minority i Israel – og Al Mezan Center for Human Rights på Gazastripen har i fellesskap gjennomført en undersøkelse som blant annet konkluderer med at den eneste grunnen til at de uføre arbeiderne ikke får sin rettmessige trygdeytelse, er at de er bosatt i Gaza. Al Mezan omtaler dette som en form for rasediskriminering. Som israelske arbeidere, betaler palestinerne skatt. Hver måned blir elleve prosent av bruttoinntekten trukket fra lønna. Washah har aldri vært tilknyttet noe politisk parti, og synes ikke han har noe ansvar for den politiske situasjonen. Han er bare frustrert over at han – selv om han ble skadet mens han jobbet i Israel – ikke får det han har rett på. Subsidierer De palestinske arbeiderne betaler like mye i bidrag til NII som de jødiske arbeiderne. Den israelske fagbevegelsen Histadrut kaller dette for «fagforeningskontingent», men kristne og muslimske arabere er med noen få unntak utelukket fra medlemskap i israelske fagforeninger på grunn av sin tro. Likevel må de betale til det samme fondet for å subsidiere uføre jødiske fagforeningsmedlemmer og deres familier. Generalsekretæren i den palestinske fagbevegelsen PGFTU, Saed Saher, bemerker at dette diskriminerende systemet går nesten førti år bakover i tid. Saher har henvendt seg til ILO med krav om at «Israel tilbakefører rettighetene til arbeiderne våre og lar dem få igjen de pengene som er stjålet fra dem». Ifølge ham har to milliarder norske kroner blitt stjålet fra palestinske arbeidere siden 1970. 56 > Fagbladet 4/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL